Sosial kapital og livskvalitet : en tverrsnittstudie av sammenhengen mellom sosial kapital og global livskvalitet hos mennesker med langvarig sykdom

Abstract

Bakgrunn: Langvarig sykdom er en av de største folkehelseutfordringene i Norge, og påvirker personenes liv, helse og livskvalitet. Tidligere forskning har vist at sosial kapital er en viktig determinant for helse og livskvalitet generelt, men det er behov for mer kunnskap om hvordan sosial kapital påvirker livskvalitet hos gruppen med langvarig sykdom for å kunne legge til rette for målrettet planlegging av folkehelsearbeidet ovenfor denne gruppen. Hensikt: Å undersøke sammenhengen mellom indikatorer for sosial kapital og global livskvalitet hos mennesker med langvarig sykdom. Metode: En kvantitativ tilnærming med tverrsnittdesign ble benyttet. I 2019 svarte 16 558 personer mellom 18 og 79 år bosatt i Østfold på et web-basert spørreskjema om levekår, helse og livskvalitet. Et analytisk utvalg på 6 754 respondenter med langvarig sykdom ble benyttet for studiens formål. Logistisk regresjonsanalyse ble benyttet til å studere sammenhengen mellom sosial kapital operasjonalisert ved indikatorene tillit, sosial støtte, deltakelse og tilhørighet, og global livskvalitet. I analysen ble det kontrollert for sosiodemografiske variabler og funksjonsbegrensinger, fysisk aktivitet og ensomhet. Resultater: Deltakerne skåret gjennomsnittlig 6.95 (SD ± 2.35) på en skala fra 010 på global livskvalitet. Gjennomsnittlig skår på tillit var 6.76 (SD ± 2.65), 30.5% opplevde lav sosial støtte, 42.8% deltok aldri i foreningsliv, møtevirksomhet eller lignende i fritiden, mens gjennomsnittlig skår på tilhørighet var 7.38 (SD ± 2.66). Økende tillit (OR=1.14), høy sosial støtte (OR=2.65), deltakelse (OR=1.30) og høyere grad av tilhørighet (OR=1.23) var alle signifikant assosiert med global livskvalitet etter å ha kontrollert for konfunderende variabler. Den fulljusterte modellen forklarte 42% av variansen i global livskvalitet. Konklusjon: Dataanalysene gjort i denne studien bekrefter at det er en sammenheng mellom høy sosial kapital og global livskvalitet også for personer med langvarig sykdom. Dette viser at det er viktig å legge til rette for økt sosial kapital for personer med langvarig sykdom i målrettet planlegging av folkehelsearbeidet.

Background: Long-term illness and disease are major public health challenges in Norway, and affects people's lives, health, and quality of life. Previous research has shown that social capital is an important determinant of health and quality of life in general, but there is a need for more knowledge about how social capital affects quality of life in persons living with chronic and long lasting illness in order to facilitate health promotion for this group. Aim: To study the relationship between indicators of social capital and global quality of life in people with long-term illness. Method: A quantitative approach with a cross-sectional design was used. In 2019, 16 558 people between the ages of 18 and 79 living in Østfold answered a web-based questionnaire about living conditions, health, and quality of life. An analytical sample of 6 754 respondents with long-term illness was used for the purpose of the study. Logistic regression analysis was conducted to investigate the relationship between social capital operationalized by the indicators trust, social support, participation and belonging, and global quality of life. The analysis was controlled for sociodemographic variables and functional limitations, physical activity, and loneliness. Results: Participants showed a mean value of 6.95 (SD ± 2.35) on a scale from 0 to10 on global quality of life. The mean score for trust was 6.76 (SD ± 2.65), 30.5% experienced low social support, 42.8% never participated in association life, meetings or similar in their free time, while the mean score for belonging was 7.38 (SD ± 2.66). Increasing trust (OR = 1.14), high social support (OR = 2.65), participation (OR = 1.30) and higher level of belonging (OR = 1.23) were all significantly associated with global quality of life after controlling for confounding variables. The fully adjusted model explained 42% of the variance in global quality of life. Conclusion: The results in this study confirm that there is an association between high social capital and global quality of life also for people with long-term illness. This shows that it is important to facilitate increased social capital for people with long-term illness when planning for public health.