"Jeg vil snakke mer om hvorfor jeg spiser" : en kvalitativ studie om pasienters erfaringer med overspisingslidelse

Abstract

Bakgrunn: Spiseforstyrrelser regnes som en gruppe psykiske lidelser. Den vanligste formen er overspisingslidelse som har en forekomst på rundt 3 % i den norske befolkningen. Overspisingslidelse kjennetegnes ved episoder med stort matinntak, samt en opplevelse av å miste kontroll. Lidelsen ses ofte i sammenheng med andre psykiske utfordringer, samt lav selvfølelse og overevaluering av egen kroppsstørrelse. Studier viser at personer med fedme er en særlig utsatt gruppe for å utvikle overspisingslidelse. Problemstilling: Hensikten med studien var å utforske hvordan det erfares å leve med overspisingslidelse og hvilke faktorer som kan fremme tilfriskning. Slik kunnskap basert på pasienters perspektiver kan gi økt kunnskap om overspisingslidelse og tilfriskning, og dermed være et potensielt viktig bidrag for å bedre dagens behandlingstilbud. Metode: I denne studien ble kvalitativ metode benyttet for å belyse problemstillingen. En fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming ble benyttet med utgangspunkt i den enkeltes informants opplevelse av overspisingslidelse. Det ble gjennomført seks dybdeintervjuer med informanter med overspisingslidelse. Systematisk tekstkondensering ble brukt som analysemetode. Resultater: Resultatene fra denne studien viser at overspisingslidelse oppleves som en mindre kjent og forstått spiseforstyrrelse. Ut ifra analysene ble resultatene delt i ulike temaer. Temaene som omhandler erfaringer med overspisingslidelse, er en utfordrende avhengighet og skam. Informantenes synspunkter viser et tydelig behov for en større åpenhet om lidelsen. Ifølge informantene kan dette gjøre overspisingslidelse mindre tabubelagt og føre til mindre skam. Temaene som omhandler tilfriskning er prosess, mestring og fellesskap. Oppsummert formidler informantene at det er hensiktsmessig å bli kjent med sine triggere for overspising, og hvilke strategier som er nyttige å iverksette for å unngå overspising. Alle informantene trekker frem at de jobber med selvmedfølelse og det vises til at en større godhet og aksept for seg selv er avgjørende for tilfriskning. Konklusjon: Oppsummert viser resultatene at det å ha en overspisingslidelse oppleves som sammensatt, utfordrende og skambelagt. Denne studien viser at aksept og støtte er viktige faktorer i en tilfriskningsprosess.

Background: Eating disorders are considered serious mental illnesses. The most common eating disorder is binge eating disorder (BED), and around 3 % of the Norwegian population suffers from this. BED is characterized by episodes of large food intake, as well as an experience of loss of control. BED is often seen in association with other mental disorders, low self-esteem and overevaluation of one`s own body size. BED is also closely associated with obesity. Aim: The purpose of the study was to explore how patients experienced living with binge eating disorder and what factors could promote recovery. Such knowledge based on patients' perspectives can facilitate user involvement and be a potentially important contribution to improving current treatment options. Method: In this study qualitative methods were used. It is a phenomenological-hermeneutic approach based on the individuals experience on how it is like to live with BED. Six in-depth interviews were conducted with informants with BED. Systematic text condensation was used for analysis. Results: The results of this study shows that BED is perceived as a lesser-known eating disorder. Based on the analyses, the results were divided into different themes. The topics that explored patient’s experiences: a challenging addiction and shame. There is a clear need based on the informant’s views that increased transparency and knowledge about BED. According to the informants, this can make BED less taboo and lead to less shame. Three topics covered recovery: process, self-efficacy and social support. The informants explain that it is important to get acquainted with their triggers for binge eating, and which strategies are useful to implement to avoid unwanted behavioral. All informants point out that they work with self-compassion and it is emphasized that greater kindness and acceptance for themselves is crucial for change and recovery. Conclusion: In summary, the results show that living with binge eating disorder is perceived as complex, challenging, and shameful. This study shows that acceptance and social support are important factors in a recovery process.