Å balansere på stram line : etiske dilemmaer i rovdyrfotografering

Abstract

My thesis discusses wildlife photographers’ attitude toward staging the wild when photographing Scandinavian carnivores. Its focus is on tools and methods used in wildlife photography, and the main objective is: Which attitudes are emphasized for specialized photographers regarding ethical challenges concerning photographing large carnivores? To answer this problem, semi-structured in-depth interviews were conducted with 12 Norwegian wildlife photographers. My findings from these interviews are discussed and compared to relevant research literature. Wildlife photographers today meet several dilemmas. Pictures of wildlife can promote nature conservation and inspire people to travel to see wildlife. The informants listed animal welfare high in their work ethics, especially in regard to disturbance of animals in vulnerable situations. Although, the competition between serious photographers was high, and in the pursuit of getting the best picture, they had to balance the conflicting interests between one´s own and animal welfare. To reduce the unpredictability of animals, they used aiding tools as bait and photographic blinds. They also staged the scenery by choosing a appropriate setting, and props such as branches or stubs. Using bait is common when photographing carnivores, though using bait to lure animals may have several negative biological and ecological consequences. Still, it is a highly accepted tool both in photographing and wildlife viewing tourism. The informants expressed some disagreements regarding using bait. Some believed it would alter animals’ behavior, other believed that it did not have an effect on the essence of “wild” in wildlife, nor have negative biological or ecological effects. Another problem is that using aiding tools and facilitation in wildlife photography are rarely emphasized. This may cause deficient views on nature and wildlife in society and question photographers’ social responsibility. Nature photographers see presenting captive or tamed animals as wild, as one of the biggest violation of norms because it implicates lying to the public. Wildlife photography has developed within cultural and technological settings. Photographers must take into account both formal and informal norms and these seem to have an impact on photographers´ practices and reasonings. The objective is that this paper will provide knowledge, so wildlife photographers and other wildlife tourism entrepreneurs to a greater extent take animal welfare into account. For that to happen, it is important to explore and discuss traditional perceptions on current practices.

Denne oppgaven handler om fotografering av skandinaviske rovdyr med fokus på holdninger til bruk av hjelpemidler og virkemidler som fotoskjul og åte i forbindelse med fotografering. Det tas utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvilke holdninger har spesialiserte fotografer til etiske utfordringer knyttet til dagens praksis rundt fotografering av store rovdyr? For å svare på denne problemstillingen ble det gjennomført semi-strukturerte dybdeintervjuer med 12 norske erfarne rovdyrfotografer. I oppgaven vil funnene fra disse intervjuene diskuteres og sammenlignes med relevant forskningslitteratur. Rovdyrfotografer i dag står ovenfor flere dilemmaer. Bilder av rovdyr kan brukes til å fremme naturvernholdninger, samtidig som viltfotografering både er et grunnlag for, og en årsak til at flere blir interessert i viltturisme. Informantene uttrykte at de satte dyrevelferd veldig høyt da det kom til normer om forstyrrelse av dyr i sårbare situasjoner. Samtidig var det stor konkurranse blant naturfotografer, og i jakten på det beste bildet handlet det om å balansere egeninteressene opp mot dyrenes beste. For å redusere usikkerheten tok de i utstrakt grad i bruk hjelpemidler og virkemidler som åte, fotoskjul, valg av omgivelser, og rekvisitter, som trær. Fotografering av rovdyr innebærer ofte å bruke blant annet åte til å lokke dyrene som kan gi negative konsekvenser for dyrene. Åte er et sentralt hjelpemiddel i rovdyrfotografering, og allment akseptert praksis i mange deler av verden. Det var ulike syn blant informantene om bruk av åte. Noen mente det ga dyrene en unaturlig oppførsel, andre mente at bruk av åte ikke hadde negativ innvirkning på dyrets biologi og økologi, og at dyret fortsatte å bevare sin villhet. En annen utfordring er at det i liten grad snakkes om at bildene ofte er tatt ved bruk av hjelpemidler og hvor vidt denne tilretteleggingen påvirker dyrenes naturlige oppførsel. Dette kan gi et skjevt blikk på virkeligheten og hvor lett det er å finne eller oppleve rovdyr i naturen, som igjen fører til spørsmål om naturfotografenes samfunnsansvar. Dette må ses opp mot at foto av dyr i fangenskap framstilt som om de er ville er et av de største normbruddene innenfor naturfoto. Rovdyrfotografiets metoder har utviklet seg innenfor både kulturelle og teknologiske rammer, etter endrede formelle og uformelle normer, og disse ser ut til å ha innvirkning på fotografenes praksiser og argumenter for disse. Målet er at denne oppgaven skal gi kunnskap, sånn at rovdyrfotografer og viltturismtilbydere i større grad skal ta hensyn til dyrevelferd som en del av en bærekraftig utvikling. For å få til dette er det viktig å lære mer om, og å drøfte åpent de tradisjonelle oppfatningene knyttet til nåværende praksis.