Hva kjennetegner matematikklæreres holdninger rundt undervisning av programmering i teoretisk matematikk?

Abstract

Programmering implementeres i skrivende stund inn i teoretisk matematikk på videregående skoler og lærerne skal trene elever i både algoritmisk tenkning og problemløsning blant annet gjennom programmering. Det har florert i nyhetsbildet det siste året om at lærere mangler både kompetanse, erfaringer og tid til å implementere programmering inn i undervisningen, og rundt omkring i verden forskes det på programmering i matematikkfaget. Lærernes holdninger er viktige når implementeringer iverksettes, men likevel finnes det få studier omkring læreres holdninger til programmering i matematikk, og enda mindre om holdningene til undervisning av programmeringen. I dette studiet forsøkes det å svare på følgende forskningsspørsmål: Hva kjennetegner matematikklæreres holdninger rundt undervisning av programmering i teoretisk matematikk?

Kvalitativ case-metode ble anvendt som forskningsdesign, i et forsøk på å oppnå en dypere forståelse av holdningene til lærere, med utgangspunkt i trekomponentmodellen (Raaheim, 2019). Det ble gjennomført semi-strukturerte intervjuer med fire matematikklærere i 1T, som datainnsamlingsmetode. I tillegg ble rammeverket til Anker (2020) brukt som analyseprosess, med abduktiv analyse i fokus. Analyseprosessen bestod av fire analysefaser, og ble brukt som et verktøy i et forsøk på å belyse forskningsspørsmålet.

Analysen viser at informantenes holdninger kan tendere mot en ambivalent holdning til å undervise programmering i 1T. Informantene ser nytteverdien av å undervise programmering i 1T, men deres holdninger preges også av flere utfordringer. Utfordringene kan knyttes til faktorer som manglende kompetanse blant både lærere og elever, ny eksamensform i 1T og tekniske problemer i timen, og informantene gir uttrykk for både usikkerhet og frustrasjon. Det ser ut til at det er et gap mellom informantenes visjoner og atferd, og en mulig konsekvens er at informantene ikke har nok ressurser til å i best mulig grad gi elevene mulighet til å trene seg i algoritmisk tenkning og problemløsning. Derimot kan det virke som at informantene er håpefulle omkring fremtiden, hvor de ser for seg at elevers kompetanse vil øke med tiden.

Programming is at this very moment implemented into theoretical mathematics in high schools, and, as such, the teachers are expected to teach the students both algorithmic thinking and problem-solving. During the past year, news about teachers lacking both competence, experience, and time to implement programming into the mathematics subject has flourished in great numbers, and all around the world there is research being done on programming when it comes to the subject of mathematics. The teacher´s attitudes is important when implementing programming in school subjects, yet there is a lack of studies around the topic, and even less research exist around teacher´s attitudes towards teaching programming in the subject of mathematics. This study attempts to answer the following research question: “What characterizes mathematics teachers attitudes when it comes to teaching programming in theoretical mathematics?”