Bruk av transparente glassvegger i skoler - et case studie

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler bruk av transparente glassvegger i skoler. Hva elever synes om bruk av transparente glassvegger er hovedproblemstillingen i oppgaven. Bakgrunnen for studiet er behovet for forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom skolens fysiske utforming og elevenes erfaringer. I senere tid har det blitt en stor økning i bruk av glass inne i skolebygg. Fokuset i oppgaven er rettet mot videregående skoler, da det er disse som det har blitt forsket minst på, men som blir bygget med stor grad av gjennomsiktige glassvegger. Skoleanlegget som har inngått i undersøkelsen er valgt for å belyse hvordan generelle synspunkt og meninger rundt glassvegger vurderes, og ikke for å evaluere den enkelte skolen. For å finne svar på problemstillingen har det blitt brukt en metodetriangulering bestående av spørreundersøkelse, intervju og observasjon ved Frogn videregående skole. Til sammen har over 150 informanter deltatt i undersøkelsene. Det har i tillegg blitt hentet informasjon gjennom uformelle samtaler og epost. Det teoretiske rammeverket bygger i hovedsak på litteratur og forskning innenfor skolearkitektur og teori om transparens. Teorien som er tilgjengelig har vært nyttig for å forstå problemstillingen bedre, og for å ha noe og vurdere resultat opp mot. Fra intervjuene kommer det frem at elever og lærer er mer fornøyd med Frogns åpenhet, enn ved tidligere skoler de har erfaring fra. Det kommer likevel frem at de til tider synes det kan være ubehagelig å være synlig for andre, og enkelte av elevene ønsker mer privatliv. Når elevene ser ut av glasset er det fordi de er nysgjerrige på det som skjer utenfor, sliter med konsentrasjonen i timen eller ønsker et avbrekk. Fra undersøkelsen kommer det imidlertid frem at egneskyldte forstyrrelser som pc/mobil eller andre elever i klasserommet forstyrrer mer enn det som skjer utenfor. Et av hovedmålene med transparente glassvegger er i henhold til flere arkitekter og pedagoger, som Karin Buvik og Birgit Cold, at det skal inspirere til læring. Resultatene viser at selv om elevene ved Frogn ser inn til andre elever, synes de verken det er spennende eller inspirerende. Elevene har god kontakt på tvers av studieretningene, men er selv usikre på om det kan ha med glassveggene å gjøre. Det kommer frem at elevene ikke ser så ofte inn til elever på andre studier. Dette kan ha en sammenheng med hvordan skolen er bygd opp og at elever på studiespesialiserende utgjør den største elevmassen. Elevene føler derimot at glasset gir dem bedre innsyn i hva andre klasser holder på med. Glassvegger kan være så mangt og i studiet har det blitt prøvd å kategorisere dette. Det varierer hva som er suksessfaktorer både i forhold til hvilken undervisningsform som foregår, og i forhold til hva lærere og elev ønsker. Det ideelle klasserommet bør ha mulighet for både å skjermes og åpnes opp, alt etter hva man ønsker. Bruk av glass fører til mange positive sider, men kan også føre til noen negative. Ut fra studiet vil det derfor anbefales å bruke glass videre, men med forbehold. Abstract This thesis deals with the use of transparency glass walls in schools. The main focus in this thesis is what students think about the use of transparency glass walls. The reason for this study is the need for research based knowledge about the relationship between the school’s physical design and experiences of students. In recent times there has been a large increase in use of glass inside the school buildings. Since secondary schools are least researched they are the main focus in this study. Secondary schools are built with high degree of transparent glass walls. To approach the problem a triangulation has been used. The triangulation consists of a survey, interview and observation by Frogn high school. Altogether over 150 informants participated in the research. In addition some information have participated through informal conversations and emails. The theory is mainly based on literature and research within school architecture and theory about transparency. The theory has been useful to both understand the problem better, and to have something to evaluate the result against. From the interviews we see that both students and teachers are more satisfied with Frogn than other schools they have experience from. The openness is what they like the most. Even though the students appreciates the openness, some students finds it uncomfortable to be seen by others, and therefore want more privacy. When students look out of the glass it is because they are curious about what is happening outside, struggling with the concentration in the class or just want to see something else. Disturbances caused to use of computers, mobile phones and other students in the classroom disrupts more than what is happening outside. One of the main goals with use of transparency walls is according to several architects and educators, as Karin Buvik and Birgit Cold, that it should inspire to learning. The results shows that although the students uses the glass to look into other students, they finds it neither exciting nor inspired. The students have good contact across specializations, but they are uncertain whether it have to do with the glass or not. It appears that students do not often use the glass to look into students in other specialties. This may have a correlation with how the school is built and that pupils in general constitute the largest number of students. However, the students feel that the glass gives them better insight into what other classes are doing. In this study it has been tried to categorize the different types of glass walls. The success factors varies both in the form of instruction and in terms of what teachers and students want. The perfect classroom should have the opportunity to both be shielded and opened up, depending on the situation. The use of glass leads to many positive aspects, but also some negative. From the result in this study, it therefore will advised to still use glass, but within moderation.