Stedsidentitet i forstaden: et casestudie av Indre Arna

Abstract

Som ledd i en polysentrert bystruktur med fortetting rundt kollektivknutepunkt ønsker Bergen kommune at bydelssenteret Indre Arna skal utvikles til et attraktivt sted med høy tetthet og byliv. Dette medfører at stedet skal gjennomgå store endringer i fremtiden. Indre Arna er en forstad til Bergen og har siden etterkrigstiden i stor grad vært en arealreserve og bakgård for bysentrumet. Slike forstadsområder kjennetegnes ofte med at de har lite eller ingen identitet. Dette er konfliktfylt når man skal skape et attraktivt sted. Attraktive steder kjennetegnes ofte ved at det har et særpreg eller en identitet som gjør at mennesker har et positivt bilde av stedet. Det er steder som fremstår med noe spesielt som gjør at man ønsker å erfare og oppholde seg der. Identiteten og særtrekkene til et sted er sammensatt av ulike dimensjoner, fra de fysiske og visuelle strukturene, til de særtrekkene og den identiteten som ligger i menneskers opplevelser og tilknytning. Når identiteten til et sted er sammensatt av flere dimensjoner, fører dette til at det sannsynligvis ikke bare er en, men flere meninger om hva som betegnes som et sted sin identitet, rolle eller særpreg. For å finne potensialet, og hva som skaper stedsidentitet i Indre Arna i dag ble det gjennomført en analyse av stedet. På grunn av steders komplekse og sammensatte dimensjoner ble det benyttet to perspektiver for å se på den eksisterende identiteten. Fysiske-funksjonelle analyser, med registreringer, observasjon og dokumentanalyser, der analysene ble gjennomført på lokalt og regionalt nivå, samlet inn datamateriale fra et objektivt perspektiv. I tillegg til denne, ble det også ansett som viktig å se på den sosiokulturelle dimensjonen og hvordan det Indre Arna reflekteres gjennom et mer subjektivt perspektiv. Den sosiokulturelle analysen ble også gjennomført på lokalt og regionalt nivå og består av en spørreundersøkelse og tre dybdeintervju. Analysene viser at Indre Arna per i dag fremstår med et fragmentert landskap, der tidligere sterke og særegne særtrekk er gjemt bak modernismens infrastrukturlandskap. Det er få uoffisielle møteplasser der mennesker kan møtes og skape den tilknytningen som er sentral for at man skal skape en sterk stedsidentitet. Analysene identifiserer både positive og negative elementer og noen særegenheter står frem som svært viktig for både det fysiske landskapet for å skape stedstilknytning. Gjennom analysene får man et godt datamateriale for å ha kunnskap om dagens stedsidentitet. Dette åpner opp for en diskusjonen der man ser på hvilke elementer man bør fokusere på å fremheve, dempe og tilføre når man i fremtiden skal skape et attraktivt sted der nye mennesker kan skape tilhørighet og stedsidentitet. Diskusjonen ender i noen strategier og noen konkrete grep for hva som kan være på å utvikle fremtidens Indre Arna til et attraktivt sted med særtrekk og stedsidentitet.