OSLO «SKINNEBYEN» : en kvalitativ studie som undersøker åtte bilisters opplevelser av konkurranseforholdet mellom personbilen og det offentlige kommunikasjonstilbudet i Oslo

Abstract

Hensikt: Formålet med denne studien er gjennom formative undersøkelser å utforske individuelle forskjeller i hvilken verdi bilister i Oslo tilskriver sin bil, samt deres opplevelse av konkurranseforholdet mellom personbilen og det offentlige kommunikasjonstilbudet og opplevelsen de har av kollektivtilbudet i Oslo. Kunnskapen vil sammenfattes, beskrives og etterstrebe å bidra med kyndig og nyansert innsikt i intervjudeltagernes betraktninger rundt egen reiseadferd og transportmiddelvalg i hverdagen. Bakgrunn: Tidligere studier har i stor grad anvendt kvantitative tilnærminger når de har undersøkt hvordan forhold som holdninger, preferanser og strukturelle forhold kan innvirke på transportmiddelvalg og reiseadferd. Denne studien har et kvalitativt studiedesign og vil gi en inngående innsikt hvilke forhold i omgivelsene og hos individet selv som påvirker transportmiddelvalg og reisevaner hos et utvalg bilister i Oslo. Den overordnede ambisjonen er å styrke det kvalitative kunnskapsgrunnlagets bidrag inn i transportforskningen. Studien vil videre synliggjøre hvordan bærekraftige transportsystemer er en del av den globale satsningen for å nå bærekraftsmålene og et element i den tverrsektorielle satsningen som arbeider for å fremme folkehelsen og redusere sosiale ulikheter i helse. Klimaforliket, også kjent som nullvekstmålet for persontrafikk er en av de større transportpolitiske målsetningene som har blitt formulert i Norge og beskriver den nasjonale målsetningen om at veksten i persontransport i storbyområdene skal gjennomføres med gange, sykling og kollektivtransport. På et lokalpolitisk nivå i Oslo har byrådet en ambisjon om at Oslo skal være en utslippsfri by innen 2030. Forhåpentligvis vil denne studien inspirere og bidra med innsikt som kan benyttes inn i det videre transportarbeidet i Oslo. Metode: Studien er en casestudie med et kvalitativt studiedesign som studerer åtte bilister i Oslo. Datainnsamlingen har funnet sted gjennom åtte semistrukturerte individualiserte intervjuer og datamaterialet ble analysert ved hjelp av Systematisk tekstkondensering (eng.: Systematic Text Condensation, STC). Resultat: Verdifulle egenskaper ved bilen som ble trukket frem var først og fremst frihet, fleksibilitet og mobilitet, men også sikkerhet, sosialisering, fraktfunksjonen og tidsbesparing ble løftet opp som sentrale forhold. Frihet, fleksibilitet og mobilitet er tre egenskaper ved bilen som alternative transportmidler konkurrerer mot og de utgjør også en overordnet barriere for å velge bort bilen hos alle respondentene i denne studien. Respondentene opplevde kollektivtilbudet i Oslo som generelt bra sammenlignet med andre byer i Norge, men alle respondentene så et forbedringspotensial i det fremtidige kollektivtilbudet. By/land-problemstillingen, redusert dekningsgrad utenfor ring tre i Oslo, pris og rushtidsavvikling ble løftet frem som sentrale barrierer i forbindelse med kollektivreiser. Resultatene fra denne studien støtter tidligere forskning som har adressert at det er en rekke ulike forhold som veies opp mot hverandre i forbindelse med transportmiddelvalg. Konklusjon: Det er behov for ytterligere kvalitative og mixed- methods studier som undersøker forhold som påvirker transportmiddelvalg og reiseadferd i den Norske populasjonen. Denne casestudien bidrar til å styrke det kvalitative kunnskapsgrunnlaget i transportforskningen og studien har undersøkt reisevaner hos en gruppe yrkesaktive bilister bosatt i Oslo. Funnene støtter opp under tidligere forskning som har vist at emosjonelle aspekter, som preferanser og holdninger, kan innvirke på transportmiddelvalg, i likhet med fysiske og strukturelle forhold. Fra et folkehelseperspektiv har studien vist at bilen har en rekke egenskaper og fordeler som kan bidra til økt opplevelse av livskvalitet. Studien viser ytterligere til funn som peker på at bilkjøring ikke nødvendigvis har en negativ innvirkning på respondentenes egen vurdering av fysisk aktivitetsnivå, i mange tilfeller er bilen med på å muliggjøre fremfor å begrense aktivitetsnivået. For fremtidige studier kunne det vært interessant å undersøke individuelle forskjeller blant segmenter av bilister i Norge og å gjennomføre tilsvarende studier i den øvrige befolkningen. Kunnskapen fra denne studien er et lite, men viktig bidrag til transportforskningen og til de instansene som arbeider med å utvikle tilbud, løsninger og tiltak i arbeidet med å nå nullvekstmålet i de større byene.

Aim: The purpose of this study is conduct formative research to investigate the individual differences in “value” that car users in Oslo prescribe to their car, as well as their experience of the competitive relationship between individual car use and public transport, and their perception of the public transport systems available in Oslo. Context: Previous research has largely been focused on quantitative approaches when studying how attitudes, preferences and structural realities can affect choice of transport mode and travel behaviour. This study presents a qualitative approach, which aims to contribute with a more in depth view of what affects transport mode and travel behaviour on the level of the individual car driver in Oslo and their specific context. The overarching ambition is to strengthen the contribution of qualitative research to the wider field of transport research. The study will further show how sustainable transport systems are a part of the global initiative for meeting new sustainability targets, and an element of multi-sectorial investments aimed to promote public health generally and lowering the social inequalities that exist in health between social groups. “The Climate Reconciliation” (“Klimaforliket”), or the zero-growth target for car usage, is one of the most ambitious political visions for transport ever formulated in Norway and describes the national aim for all future growth of passenger travel in cities to take place through walking, cycling or public transport. The local politicians in Oslo have a stated ambition that the city will be emission free by 2030. This study aims to inspire and provide insights that could contribute to meeting these targets. Method: This study is a case-study with a qualitative research design studying eight car drivers in Oslo. The data gathering process took place through eight semi-structured individualised interviews and the data were analysed using the Systematic Text Condensation (STC) approach. Results: The study revealed that people value their car in terms of freedom, flexibility, and mobility, but also for security, socialising, transporting items, and time efficiently. Freedom, flexibility, and mobility are three characteristics that alternative modes of transport compete against, and are seen as the main barriers, amongst the respondents, for choosing not to have a car. The respondents experience the public transport available as generally satisfactory compared with other cities in Norway, but they all saw potential for future improvements. Discrepancies between cities and regions, reduced availability outside of Ring 3 Road in Oslo, cost of fare and rush hour issues were all highlighted as central reasons for not choosing public transport. Conclusion: Research focusing on qualitative and “mixed methods” is required to show how emotional aspects together with structural realities influences the decision making process surrounding choice of transport mode and travel habits in the Norwegian population. This study contributes by strengthening the qualitative knowledge base on transport. The findings support earlier research showing how the choice of transport mode is influenced by emotional preferences and attitudes, in addition to other factors, such as physical and structural realities. From a public health perspective, the study shows that the car has a range of qualities and advantages that, for its users, can contribute to a perception of enhanced quality of life. The study further highlights findings that respondents do not consider driving as necessarily having a negative impact on their own activity level. The findings from this study make a small but important contribution to the wider transport focused research, and for the organisations that work to achieve the aims of zero-growth in cities, through developing projects, improvements and new solutions.