Atferdsegenskaper hos rasekatter i Norge

Abstract

I denne studien er det utført en undersøkelse om atferdsegenskaper hos rasekatter i Norge, hvor det totalt ble sett på atferden til 1204 katter. Hovendelen av studien som omhandlet raseforskjeller, bestod av 1137 katter fordelt på 17 raser. Kattematerialet til studien ble samlet inn ved bruk av et spørreskjema. Skjemaet bestod av 99 atferdspørsmål fordelt på 6 hovedkategorier som omhandlet atferd knytte til; generell aktivitet/lekenhet, omgjengelighet overfor mennesker, usosial eller aggressiv atferd, sjenanse eller nervøsitet, tilknytning og separasjon og annen atferd. I tillegg til hovedspørsmålene var det tilleggsspørsmål for innhentning av informasjon om eier, katten, miljøeffekter, etc. Kjønnsfordeling av kattene i studiene var 50 % av hvert kjønn, 61 % av kattene var kastrert, 20 % sterilisert og 19 % av kattene var fertile. Totalt besvarte 935 kvinner og 79 menn spørreundersøkelsen, dvs. 92,2 % kvinner. På generelt grunnlag utførte kattene i materialet ”ofte” sosiabilitet overfor mennesker, var ”ofte” lekne og aktive, ”ofte” trenbare og utførte ”ofte” predasjonsatferd. Kattene utførte ”sjelden” aggresjon mot hunder, andre katter eller mot ukjente mennesker. Av 22 atferdsegenskaper, ble det funnet 19 signifikante effekter av rase. Ved å sammenligne hvordan de 22 atferdstrekkene ble utført, på en skala fra 1-5, hvor 1 = aldri og 5 = alltid, fant vi ikke i denne studien en stor variasjon mellom rasene på samtlige atferdtrekk, slik det er funnet i en tilsvarende studie fra USA. (Hart og Hart, 2013). For å utelukke om kattens atferd kun kan forklares ut i fra genetikk eller om miljø er en påvirkende faktor, ble effekten av tilgang på uteliv og antall katter i husstanden testet på utvalgte atferdsegenskaper.

Tilgang på uteliv ga signifikant effekt på atferdsegenskapene; sosiabilitet overfor mennesker, leken og aktiv, aggresjon mot andre katter i husstanden, vokalisering rettet mot eier, opphisset interesse for byttedyr og frykt for fremmende hunder/katter. Vi så at 59 % av alle kattene i materialet ble tilbudt et liv utendørs og 7 % av kattene holdes kun innendørs. Antall katter hadde signifikant effekt på atferdsegenskapene; sosiabilitet overfor menneske og sosiabilitet overfor fremmende katter.

Av de 1204 kattene viste 74 % av kattene ikke noe tegn på atferdsproblemer, 22 % viser mindre problemer og kun 3 % viser moderate atferdsproblemer. Det er i denne studien påvist raseforskjeller innenfor de ulike atferdegenskaper som er testet. Kattene i studien er gjennomgående ofte sosiale overfor mennesker. De er ofte lekne og aktive, ofte trenbare og viser ofte predasjonsatferd. Videre viser kattene i materialet sjelden aggressivitet mot hunder, andre katter eller mot ukjente mennesker. Selv om det finnes tydelige forskjeller mellom katterasene innenfor enkelte atferdstrekk, er det ingen av atferdstrekk som er dominerende for de ulike rasene. Kattenes miljø er også en betydelig faktor for deres atferdstrekk. Det er påvist særdeles lite atferdsproblemer blant kattene i studien. De katteeiere som har bidratt til denne studiene er meget engasjerte i sitt kattehold og dette kan gjenspeile i at det er en generelt god atfred blant samtlige av rasene som ble analysert i denne studien.