Fordrøyning i marka som element i et helhetlig overvannsystem

Abstract

Klimaet er i endring og verden i dag opplever hyppigere og kraftigere tilfeller med ekstremnedbør. Byenes tette overflater oversvømmes og ledningsnettet har ikke kapasitet til å ta imot alt vannet. I denne oppgaven er det undersøkt muligheten til å bruke fordrøyning i marka som et ledd i et helhetlig overvannssystem, for å redusere skader ved avrenning nedstrøms inn i byggesonen.

Med fordrøyning i marka menes det å bygge permeable fordrøyningsanlegg av stedegne materialer, for å holde tilbake vannet i mindre bekker og fuktdrag. Det å bruke marka som hjelp til flomdempning i urbant miljø er ikke sett så mye på her til lands, derfor kan det være nyttig å undersøke om dette kan være et godt alternativ. Denne oppgaven er en mulighetsstudie der et av formålene er å utarbeide vurderingskriterier som bør ligge til grunn når man vurderer å anlegge fordrøyningsanlegg i marka.

Det er foretatt kartanalyser og befaringer for å se på mulighetene til konstruksjon av fordrøyningsanlegg, basert på foreslåtte vurderingskriterier. Dette for å finne ut hvor mye informasjon vi kan få ut av kart, før vi befarer de ulike områdene i nedbørfeltene. Et nettbasert kartverktøy, ScalgoLive, er brukt for å se på nedbørfelt ved hjelp av dreneringslinjer og topografi, for så å befare og se om dataene stemmer med virkeligheten.

Det er utarbeidet en kriterieoversikt som er en veileder for valg av hvilke fordrøyningsanlegg som kan anlegges i ulike områder rundt bekkeløp. Der kommer det frem at topografien er det mest avgjørende kriteriet.

Resultatet av kartanalysen ga informasjon om hvor fordrøyningsanlegg sannsynligvis kan konstrueres, men detaljert plassering og type anlegg kan ikke anbefales uten å gå på befaring. Under befaringen ble det funnet egnede plasseringer for tiltak. Disse områdene ble testet i ScalgoLive for å få et anslag på vannlagringsvolumet av anleggene. Hvert enkelt anlegg lagrer forholdsvis lite volum sammenlignet med avrenningsvolumet, men den samlede effekten av flere anlegg i vassdraget kan trolig bli betydelig.

The climate is changing, and today’s world is experiencing more frequent and severe cases of extreme rainfall. The impermeable surfaces of the cities are flooded, and the pipe network does not have the capacity to receive all the water. In this thesis, the possibility of using detention in the woodlands as part of a comprehensive stormwater management system has been investigated, to reduce damages as the water flows into the construction zone. Detention in the woodlands is defined as permeable detention systems made from native materials to retain the water in smaller streams and wetlands. Using woodlands as an aid to flood mitigation is not studied very much in this country, so further investigations of whether this is a good alternative may be useful. This thesis is a feasibility study where one of the purposes is to prepare assessment criteria that could be used as a basis when considering construction of detention systems in the woodlands. Map analyzing and site inspections are required to examine the possibility of constructing detention systems based on proposed assessment criteria. This is to find out how much information we can get out of maps before we inspect in the field the various areas in the catchment. The map program ScalgoLive is used to study catchments using drainage lines and topography, before doing field inspections to see if the map data agrees with reality. A list of criteria has been made, which as a guide for choosing which detention systems can be built in different areas around streams. It states that topography is the most decisive criterion. The results of the map analysis provided information on where detention facilities probably can be constructed, but detailed location and type of facilities cannot be recommended without field inspections. During the inspection, suitable locations for measures were found. These areas were tested in ScalgoLive to get an estimate of the water storage volume of the facilities. Each individual dam stores a relatively little volume compared to the run-off volume, but the total effect of several dams in the watercourse is probably considerable.