Sælenvassdraget og den nye områdereguleringsplanen for Fyllingsdalens sentrale deler

Abstract

For å kunne bearbeide et område må det belyses hvilke sammenhenger det inngår i. Det ble tidlig klart at i Fyllingsdalen var dette viktig på en annerledes måte. For her henger alt sammen, et resultat av hvor raskt og helhetlig området ble bygget ut. På et særegent vis fungerer stedet som en samlet enhet, der endringer et sted vil det påvirke et helt annet sted. Dalen må derfor forstås bredt, og det må tolkes hva som har skjedd for å forstå hva som er i ferd med å skje. Man skulle tro at mangelen på lappeteppet av historiske epoker og planideologier gjorde ting enklere, men sannheten er at det er vanskeligere å gjøre tiltak her uten å forholde seg til kontekst.

Enkelte steder sprekker drabantbyen opp og slipper til det som var: det naturgitte, det evige landskapet skrapt ut av isen mot sør. Vannet, terrenget, dalens genus loci, alle er de ting som modernismens terrengtilpassede bygg til en viss grad forsøkte å ta med. Men samtidig var det noe som den effektive boligutbyggingen mistet litt av syne.

De nevnte tingene ligger der i dag som en iboende logikk i landskapet, en logikk som oppleves rart for en Fyllingsdøl at ikke er fremme. For stedets kvaliteter kan føles under overflaten, og kanskje preger det også dalen som en usnakket sorg at disse ble glemt, for vann er universellt annerkjent, og noe mennesket alltid har oppsøkt og bosatt seg i relasjon til. Når dette skjules er det noe som mangler.

Utbyggingen hadde klare intensjoner, og dette vil underveis bli belyst. Det er bare det at det gikk så raskt at man ikke klarte å få med seg alt. Selv om på det på et punkt sporte av, eksisterer det et solid fundament i stedets utforming. Dette utgjør kjernen i dagens grønt- og bebyggelsesstruktur, og er noe som vil bli bygget videre på når stedet går inn i sin neste endringsperiode der fortetting og sentrumsutvikling står på agendaen.

Det som egentlig skulle være et snevert fokus på en liten del av en større del, utviklet seg med dette til å bli en oppdagelse av et steds historie og hvordan det ble til seg selv. Der det som har skjedd synes vesentlig å trekke frem, for historien har en tendens til å gjenta seg.

Oppgavens metodikk belager seg på et forsøk på å forstå stedet som helhet, med historie, utvikling og resultat som viktige komponenter. Analyser av “den grønne dalens” eksisterende grønnstruktur blir en vesentlig bestanddel, for dette er noe som fort kan bli en hvilepute som vil påvirke de valg som planlegges i tilknytning til oppgavens fokusområde. Videre bygger oppgaven på befaringer, stedlige og romlige observasjoner og analyser, samtaler med kommunen, gjennomgang av historisk og fremtidig planverk, samt teori og empiri og tanker rundt hva som gjør grønne rom gode å oppholde seg i, og hvordan man på stedet bør forholde seg til dette i fremtiden.

En vesentlig kontekst for oppgaven er den nye områdereguleringsplanen for de sentrale deler av Fyllingsdalen. Stedet er vedtatt endret, og det tegnes et bilde av fremtidens dalen som et tettbygd område med gode bokvaliteter. Fra en forholdsvis lav tomteutnyttelse skal en ny bruk av rommene mellom husene bidra til økning av folkemengden.

Oppgavens intensjon er å bli en del av dette ved å belyse hvordan de ulike bitene av stedet bør behandles i sammenheng. Samtidig ønsker den ønsker å stille spørsmål rundt den fremtidige reguleringsplanen - og den legge fram mulige alternativer. Oppgaven vil fungere som et innspill til en forståelse av Sælenvassdraget som helhet, sett i forbindelse med behov for grønnstruktur og rekreasjonsmuligheter i fremtidens tette Fyllingsdalen. Tilstedeværelsen av viktige og verneverdige naturverdier vil gi oppgaven en mulighet til å fremme, forsterke og synliggjøre disse verdienes rolle både for menneskene og alt det andre som lever på stedet.

Med dette ønsker oppgaven også å bli en del av en større strøm av tenkning innenfor måten mennesket forholder seg til sårbar bynær natur, der arealinngrep og klimaendringer har satt fokus på, økt forståelsen av samt tydeligjort behovet for nye tanker og løsninger rundt blågrønne strukturer i bynære rom.

Fortellingen om Fyllingsdalen er ikke ferdig, og det at nye reguleringsplanen har strukket ut i tid kan sees på som en god ting. For sist gang gikk det veldig fort, og denne gangen er det nok i Fyllingsdølenes største interesse at prosessen går litt tregere. Kanskje vil man nå i større grad ha overblikk og klarhet til å kunne trekke inn det som har vært i det som skal være. For dette er et godt sted, og det fortjener å bli behandlet som det.

Oppgaven kan sees på som en intensjon om å ta grep om og tilnærme seg deler av den opprinnelige visjonen som Fyllingsdalen ble bygget etter: tett bebyggelse med naturen rett utenfor døren.

Den begynner i kronologisk rekkefølge med det som er, hva det har vært og hvordan det ble. Det kan kanskje synes som om det er mye bydselssenter her, men det er nettop det det er. Det er mye bydelssenter her, og når alt henger sammen må dette belyses. Senteret og fokusområdet ligger vegg i vegg, og vil i fremtiden kunne fremstå langt mer sammenflettet og på en nokså annen måte enn hvordan reguleringsplanen ser dette for seg.

To understand an area is important before you can change it. Early in the process of this thesis did it appear that this would be particularly important for Fyllingsdalen. Because here everything is connect¬ed, a result of the rapid expansion and consctruction of the new satellite city. In a unique manner the place as a whole works as a coherent unit, where changes to one part will affect a completley differ¬ent part. The valley has to be understood broadly, and its process of coming to life has to be seen in relation to what is about to take place. One would think the absence of different planning typologies and the usual patchwork of historical expressions would make things easier, but the truth is that this makes it difficult to intervene here without relating to the context of the place. In some areas the surface of the satellite city cracks, and what appears is in these cracks is that which came before: the eternal landscape given by nature, carved by the movement of the ice towards the sea. The water, the terrain, the valley, its genus loci, all things that the modernistic movement with terrain oriented buildings tried to encompass, but that its purposeful mission of effectivity lost track of. The abovementioned can be felt today as an inherent logic in the landscape, a logic that whose ab¬scence feels unnatural. The characteristics of this place can be felt beneath the surface, and its absence can also be said to be held as an unspoken sorrow between the natives, as water is an uni¬versally recognized quality, and something that humans always have settled in relation to. When this is hidden, something goes missing. The expansion of the satellite city had good intentions, and this will be illuminated. Its just that the rapid expanse happened so fast that some things were left behind. At one point things derailed, but behind this there still excists a solid foundation and structure to the place. The core of the green- and building structure will be built upon now that the place enters its next transformation period, where densification is on the agenda. What was supposed to be a narrow focus on a small part of a bigger part, instead developed into an exploration of the history and story of how this place came to be. In this exploraton it was deemed necessary to bring forth the past, as history has a tendency to repeat itself. The new zoning plan for the central parts of Fyllingsdalen is an important context for this thesis. The valley is changing, and in the future the place is set to become denser but at the same time still with good qualities for living. The rooms in between the buildings is will be used in new ways, and the popu¬lation of the place is set to increase. The intentions of this thesis is to slot into this process by providing input on how the different parts of this place should be treated as a coherent whole. At the same time it asks questions in relation to the new zoning plan - and shines light on different alternatives. The thesis will function as an understand¬ing of the Sælen waterway as a unit, seen in relation to the future needs of greenery and potential for recreation in the dense future of Fyllingsdalen. The precence of important and endangered nature will become an opportunity to showcase, strenghten and illuminate these qualities and their value for the people and all the other things that live in this place. With this the thesis seeks to become part of a bigger stream of consciousness regarding how humans relate to endagered nature that is closeby and near, where climate change and land disturbance has put focus on, increased understanding of and showcased the importance of new solutions and thoughts on how to approach the blue green fabric of urban spaces. The story of Fyllingsdalen is yet to finish, and the fact the the new zoning plan is delayed can be seen as a good thing. The tempo was rapid the last time this place grew, and it might be in the very best interests of the inhabitants of the valley that the process is slowed down time. Mabye this will lead to clarity of vision and a bigger possibility for a coherent perspective on what the place is and what it should become. With this comes a strenghened abillity to incorporate what has been into what will be, because this place deserves to be treated as the good place it is. This thesis can be seen as an aim to move towards parts of the original intent that the valley was planned as: a densly populated area with nature just outside the front door. The story is told in a chronological order, first with what is, what it has been and how it became. Much attention is given to the shopping mall/community centre, as this complex has a large footprint - and is related to the area that this thesis will later focus on. Perhaps this realationship can be envisioned in a different manner than how the zoning plan sees it.