Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDietze-Schirdewahn, Annegreth
dc.contributor.authorNorum, Ingerid Marie Lorentzen
dc.coverage.spatialNorway, Hordaland, Kvinnherad, Rosendalen_US
dc.date.accessioned2021-06-28T14:40:59Z
dc.date.available2021-06-28T14:40:59Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2761731
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er skrevet av Ingerid Marie Lorentzen Norum som avsluttende oppgave for det femårige studiet Master i landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Oppgaven dokumenterer og sammenstiller kilder og funn fra landskapsparkens etablering fram til dagens situasjon, og resulterer i et forslag til en restaureringsplan basert på parkens opprinnelige intensjon, med tanke på fremtiden. Baroniet Rosendal ligger utenfor allfarvei omgitt av høye fjell, med Folgefonna i øst og Hardangerfjorden i vest. Her bygget Ludvig Rosenkrantz og Karen Mowat den hvitkalkete Borgen i 1665 og anla renessansehagen vest for bygningen. Fram til starten av 1800-tallet brukte eierne eiendommen som sommerresidens eller de lot den stå ubebodd i lange perioder. Det var først etter at Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone (1823-1896) overtok godset at det ble drevet som en ordentlig gård, og han utvidet hagen mot sør i tre faser i perioden fra rundt 1850 til 1885, med en stor park i landskapsstil. Han var opptatt av å kombinere aspektene pryd og nytte i utformingen av landskapsparken, og Kart over Rosendals have fra 1893 (Baroniet Rosendal) viser utformingen og plasseringen av vegetasjonen med stor nøyaktighet. Oppgaveområdet omfatter det meste av landskapsparken og er delt i tre delområder med hvert sitt karakteristiske uttrykk. Delområde 1 består av de åpne plenflatene som strekker seg fra vest og opp mot øst gjennom hele parken, mens delområde 2 ligger lavere i terrenget mot sør og består av mer lukket vegetasjon rundt et damanlegg med et lysthus i midten. Delområde 3 ligger lengst øst i bratt terreng vendt vekk fra Borgen, og har høye steinmurer som former terrasser i terrenget. Landskapsparken i dag forfaller som et resultat av manglende vedlikehold og lite ressurser, vegetasjonen forvaltes uten langsiktige mål for utformingen og utskifting av vegetasjon. Deler av delområde 2 er under restaurering, og en restaurering av andre deler parken bør stå for tur. Parken er et fredet kulturminne, og må forvaltes i tråd med fredningsforskriften for å sikre at kulturhistoriske verdier ikke går tapt. Dagens bevaringsstrategier for historiske grøntanlegg handler om å integrere historisk dokumentasjon og nøyaktighet, tverrfaglig samarbeid og brukernes behov, med økt fokus på selve prosessen rundt tiltakene. Det finnes et rikt kildemateriale til parkens historie, og i den historiske analysen sammenstilles og tolkes skriftlige og billedlige kilder for å skape en forståelse av hvordan oppgaveområdet og delområdene kan ha sett ut rundt 1900, da parken var på sin høyde, og i 1930, få år etter at Universitetet i Oslo overtok som eiere av Baroniet Rosendal. Analysen viser at landskapsparkens vegetasjon har gjennomgått store utskiftinger siden etableringen, og mye opprinnelig vegetasjon har gått tapt, spesielt frukttrær og særegne elementer som askelysthus og espaliertrær. Analyse av situasjonen i parken i dag legger føringer for hvilke tiltak som kan være aktuelle, og befaringer og utarbeidelse av en oppdatert situasjonsplan er gjort for å få god forståelse av vegetasjonens plassering og funksjon. Enkelte konkurransedyktige arter har fått spre seg på andres bekostning og redusert artsmangfoldet i parken. Høye trær som kaster skygge, de spesielle klimaforholdene med kraftige vindkast fra fjellene og hensynet til det biologiske mangfoldet er bare noen av faktorene som legger begrensninger for hva som lar seg gjøre. Restaureringsplanen foreslår en rekke tiltak basert på kunnskapsgrunnlaget som ble etablert gjennom analysene, noen av dem er krevende og andre enklere å gjennomføre. Tiltakene er utarbeidet med utgangspunkt i en integrert bevaringsstrategi der det er forsøkt å ta hensyn til flere faktorer, som historisk nøyaktighet, tverrfaglig samarbeid, besøkendes behov, biologisk mangfold og ressursbehov. Noen av tiltakene gjelder overordnede strukturer som alléer, skogholt, veier og byggverk, mens andre går mer i detalj innenfor delområdene. En prioriteringsliste viser hvilke tiltak som er mest presserende, med tidsperspektiv, antatt kompleksitet og ressursbehov. Hovedsakelig går tiltakene i restaureringsplanen ut på å sikre de kulturhistoriske verdiene ved å gi parken tilbake noen av sine opprinnelige kvaliteter som landskapspark, og gjenetablere særegne elementer som har forsvunnet. Tiltakene kan bedre vegetasjonens kvalitet og funksjon, artsmangfoldet, de besøkendes opplevelse og bruk av parken, samt hvor rustet den vil være mot økende klimautfordringer.en_US
dc.description.abstractThis master thesis was written by Ingerid Marie Lorentzen Norum as a final assignment for the five-year Master of Landscape Architecture programme at the Norwegian University of Environmental and Life Sciences in Ås. The thesis documents and compiles sources and findings from the establishment of the landscape park up to the current situation and ends in a proposal for a restoration plan based on the park’s original intention, while considering the future. Baroniet Rosendal is located surrounded by high mountains, with Folgefonna to the east and the Hardangerfjord to the west. Here Ludvig Rosenkrantz and Karen Mowat built the white castle in 1665 and laid out the Renaissance garden to the west of the building. Until the beginning of the 19th century, the owners used the property as a summer residence, or they left it uninhabited for long periods of time. After Marcus Gerhard Hoff-Rosenkrone (1823-1896) took over the estate it was run as a proper farm. He expanded the garden to the south in three phases from around 1850 to 1885, with a large park in landscape style. He was concerned with combining beauty and utility in the design of the landscape park, and Kart over Rosendals have from 1893 (Baroniet Rosendal) shows the design and location of the vegetation with great accuracy.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.subjectRosendalen_US
dc.subjectMarcus Gerhard Hoff-Rosenkroneen_US
dc.subjectHistoriske grøntanleggen_US
dc.subjectLandskapsparkeren_US
dc.subjectRestaureringen_US
dc.subjectBaroniet Rosendalen_US
dc.titleRestaureringsplan for landskapsparken på Baroniet Rosendalen_US
dc.title.alternativeRestoration plan for the landscape park at Baroniet Rosendalen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeM-LAen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal