Drukningsulykker : en kvalitativ studie av erfaringer og opplevelser hos voksne overlevende i ikke-fatale drukningsulykker i Norge i tidsperioden 2016-2019

Abstract

Hensikt: Studien undersøker levde erfaringer, opplevelser og narrativ hos voksne overlevende av ikke-fatale drukningsulykker i Norge i tidsperioden 2016-2019. Formålet til studien er å utvikle ny kunnskap som kan bidra til trygg ferdsel under rekreasjon og drukningsforebygging.

Bakgrunn: Det er et økende fokus på blå områder, sjølandskap og livskvalitet. Denne studien er et bidrag om “blå folkehelse” i Norge. Drukning er tidligere identifisert som et folkehelseproblem, men det er kunnskapshull knyttet til datagrunnlag og kunnskapsfelt. For eksempel hvorfor drukner svømmedyktige og vannkompetente individer relativt nært trygg grunn eller i kjente farvann. Hva er det som foregår? Studien utforsker den unike innsikten overlevende har av drukningsprosessen. Drukningsprosessen involverer hendelsesforløp i forkant og underveis, oppfattelser og håndtering. Studien er teoretisk forankret i Protection Motivation Theory, situasjonsbevissthet og heuristiske feller.

Metode: Fenomenologisk filosofisk perspektiv er studiens ontologiske og epistemologiske utgangspunkt. Det er en kvalitativ studie med en datastyrt tilnærming med utgangspunkt i empirien. Det er gjort narrative intervjuer med fem overlevende. Datamaterialet har deretter blitt undersøkt via tematisk analyse med induktiv empirinær koding.

Resultater: Hendelsene skjedde under kantring med kajakk i hav eller innsjø og fall fra bryggeanlegg i forbindelse med fritidsbåtbruk. Alle hendelsene skjedde i kaldt vann mellom april og desember. Deltakerne beskrev hvordan enten noe ved dem selv eller omgivelsene overrasket dem under hendelsesforløpet eller hvordan abstrakte farer ikke nødvendigvis føltes farlig. Hvem de var på tur med påvirket risikovillighet uten at de tenkte over det. De beskrev hvordan alle strategier under håndtering gikk ut på å øke handlingsrom. Evne til ro og unngå panikk var sentralt i håndteringene av ulykkene.

Konklusjon: Studien kan ikke fastslå sammenhenger, men resultatene trekker i retning av at det kan ha oppstått ubalanse mellom den risikoen individet i utgangspunktet aksepterte og restrisikoen som forelå. Ubalansen kan ha oppstått uten at individet nødvendigvis hadde fått noen tegn, indikasjon eller tilbakemelding på at faregrad hadde økt, og var blitt høyere enn det nivået individet i utgangspunktet aksepterte. Det var ikke at de ikke visste, ikke kunne, eller ikke hadde gjort det før, men ferdsel, mestring og valg ble annerledes den dagen. Svømmedyktighet, tidligere erfaring, trening og tilvenning, mestringstro og evne til ro påvirket tidsvindu, handlingsrom og overlevelse.

Aim: The study explores lived experiences and narratives among survivors of non-fatal drowning accidents in Norway 2016-2019. The purpose of the study is to develop new knowledge that can contribute to water safety and drowning prevention. Background: There is growing interest in blue spaces, seascapes and well-being, and this study is a contribution to the field of research on “blue public health” in Norway. Drowning is identified as a public health problem, but there are still unexplained aspects and there is a knowledge gap in the literature internationally. For example, why do strong swimmers with water competency drown close to safe grounds or in familiar areas. What is going on? This paper explores the survivors unique insight of the drowning process. The drowning process includes sequences of events, perceptions, responses, and handling of the incident. The theoretical framing and positioning of the study is Protection Motivation Theory, Situation Awareness and Heuristic Traps. Method: The study takes a phenomenological ontological and epistemological standpoint. It is a qualitative study that were aiming for data saturation. It has been conducted narrative interviews with five survivors. The data was then analyzed by thematic analysis with a data-driven inductive approach. Findings: The accidents occurred after capsizing during recreational sea-kayaking and inlandkayaking, and recreational boater who fell of the wharf before the boat trip. All of the accidents happened in cold water between April and December. The participants gave descriptions on how aspects related to themselves or the aquatic environment surprised them during the sequence of events surprised. They also described how abstract danger did not feel dangerous at the time, how group dynamics influenced partly unconsciously the risk acceptance. Tactical strategies and responses where aimed to increasing the “time window”. The ability to stay calm and avoid panicking was central in the handling of the incidents. Conclusion: The findings suggest an imbalance between the acceptable risk and the residual risk. The imbalance was created without clues or feedback on increased danger level. The residual risk was higher than the individual originally accepted. The reason for exposure to potentially dangerous waters and terrain was not ignorance or lack of knowledge, but routes, choices, and circumstances changed somehow leading up to the incident. Swimming skills, former experience, habituation, practice, self-efficacy affected the “time window” and survival.