Fra demografi til byform i Lørenskog : arealplanlegging som teknisk støtte for beslutningstakere i et regionalt pressområde

Abstract

Det forventes en betydelig befolkningsvekst i norske byer og tettsteder de kommende årene. 82 % av dagens befolkning bor i dag i en by eller et tettsted. Samtidig som den nasjonale befolkningen vokser, må vi bruke arealene mer effektivt. For at veksten skal kunne tas innenfor bebygde områder må byene og stedene gjøres attraktive. Dette stiller krav til god byutvikling. "Kompakte byer" har blitt modellen for å planlegge bærekraftige byer. Den forenkler virkeligheten på en måte som skaper forståelige mål, i teorien, men hvor fullstendig er teorien når målene skal oppnås i virkeligheten?

Denne studien ser på hvilken rolle demografisk informasjon spiller i utformingen av framtidige løsninger utarbeidet gjennom kommunale planverktøy, basert på Lørenskog kommune som case. Lørenskog har de siste årene toppet listene på landsbasis over økt befolkningsvekst. Samtidig mangler det geografiske området de grunnleggende strukturelle forutsetningene for å utvikle en typisk kompakt by. For å bedre forstå omfanget av denne utfordringen for dagens planlegging, stiller denne studien to virkelighetsbilder opp mot hverandre: på den ene siden analyser av bebyggelsesmønster og praksis i planlegging, og relasjonen mellom disse over tid; på den andre hva teorien forventer av planlegging og hva man kan få ut av romlige strategier. På dette grunnlaget tydeliggjøres et mønster i kommunens håndtering av befolkningsutvikling, og hvordan dette forøkes styrt gjennom planlegging.

Funnene som kommer frem i denne studien viser til en ubalanse mellom hva som forventes av planlegging og hvilke modeller som anvendes. Modellen om den kompakte byen har i Lørenskog kommune ikke håndtert den demografiske utviklingen, men i stedet blitt brukt som et argument for en stadig skiftende strategi. Utarbeidelse av mål og strategier handler om valg av metoder og kunnskap om faktiske forhold. Det blir derfor svært viktig i planlegging å forstå bevisstheten rundt de metodiske valg for å kunne ta de beste beslutningene for den fremtidige utvikling.

Significant population growth is expected in Norwegian cities and towns in the coming years. 82% of today's population live in a city or town. At the same time as the national population is growing, we must use the land more efficiently. In order for growth to be taken within built-up areas, cities and places must be made attractive. This places demands on good urban development. "Compact cities" have become the model for planning sustainable cities. It simplifies reality in a way that creates understandable goals, in theory, but how complete is the theory when the goals are to be achieved in reality? This study looks at the role of demographic information in the design of future solutions prepared through municipal planning tools, based on Lørenskog municipality as a case. In recent years, Lørenskog has topped the lists on a national basis of increased population growth. At the same time, the geographical area lacks the basic structural prerequisites for developing a typically compact city. To better understand the scope of this challenge for today's planning, this study contrasts two reality-pictures against each other: on the one hand, analyzes of building patterns and practices in planning, and the relationship between these over time; on the other hand what the theory expects from planning and what one can get out of spatial strategies. On this basis, patterns are clarified in the municipality's handling of population development, and how this is increased controlled through planning. The findings that emerge in this study refer to an imbalance between what is expected of planning and which models are used. In Lørenskog municipality, the model of the compact city has not dealt with demographic development, but has instead been used as an argument for an ever-changing strategy. Preparation of goals and strategies is about choosing methods and knowledge of actual conditions. It therefore becomes very important in planning to understand the awareness of the methodological choices in order to make the best decisions for future development.