Best Value Procurement : erfaringer fra offentlige byggeprosjekter i Oslo, Trondheim og Stavanger

Abstract

Forskning viser at prosjekter i bygge- og anleggsbransjen er preget av kostnads- og tidsoverskridelser, konflikter og lite transparens. I tillegg faller produktiviteten i bransjen. Best Value Procurement (BVP) er en metode som har til hensikt å løse de nevnte problemene. De siste årene har flere norske offentlige oppdragsgivere begynt å teste ut metoden. Målet med oppgaven er å sammenligne og dokumentere erfaringene med metoden fra fire ferdigstilte barnehageprosjekter i tre norske kommuner. En kvalitativ forskningsmetode er benyttet for det utførte studiet. Det ble gjennomført et litteraturstudie og et casestudie for å besvare problemstillingene. Informasjonskildene i casestudiet var dokumentstudier med tilgjengelige dokumenter fra prosjektene, og åtte semistrukturerte dybdeintervjuer med elleve individer fra både oppdragsgiver- og leverandørsiden på prosjektene. Casestudiet besto av prosjektene Munkerud og Vollebekk barnehage i Oslo, Ranheimsfjæra barnehage i Trondheim og Barnehagen Tasta i Stavanger. Alle prosjektene er ferdigstilte pilotprosjekter utført med BVP i de respektive kommunene. Resultatene viser at de studerte prosjektene praktiserte BVP med enkelte tilpasninger til den beskrevne teorien. Noen av de viktigste forskjellene mellom prosjektenes tilpasninger var: å ikke bruke tilleggsverdi og intervju som tildelingskriterier, en veiledende kravspesifikasjon, valg av rammebetingelse for pris, bruk av prekvalifisering, at oppdragsgiver hadde utarbeidet et skisseprosjekt av barnehagen og bruk av en arkitekturvisjon. Videre viser resultatene at det er flere positive erfaringer og utfordringer med elementene i BVP. Blant de positive erfaringene var: at en kjernegruppe med ulik erfaring hjalp for å forstå metoden og avdekke mulige fallgruver, at intervjuene var viktige for å vite om nøkkelpersonene til leverandørene hadde satt seg inn i prosjektet og metoden, og at omfangsdokumentet bidro til å unngå mulige konflikttemaer og krav. Blant utfordringene var: at verken oppdragsgivere og leverandører brukte en innleid prestasjonsinnkjøpsekspert fullt ut gjennom alle fasene, at kravspesifikasjonen begrenset leverandørenes tiltenkte ekspertise og at det er usikkerheter knyttet til utarbeidelsen av prestasjonsindikatorene. Konklusjonen er at praktiseringen av metoden med tilpasninger kan ha fordeler, selv om prestasjonsinnkjøpsteorien kan gi implikasjoner på at metoden kun kan gjøres på en måte. Det er videre observert at enkelte av elementene i metoden faller delvis gjennom, og blir ikke fulgt i tråd med teorien i konkretiserings- og utførelsesfasen. Det ene prosjektet i Oslo prøvde å være mer tro mot metoden ved å ha en veiledende kravspesifikasjon, men leverandøren valgte fortsatt i stor grad å forholde seg til den. Prosjektet i Trondheim hadde spesielt gode erfaringer med metoden og brukte samtlige elementer gjennom alle fasene, men oppdragsgiver hadde dog utarbeidet et skisseprosjekt av barnehagen. I Stavanger skulle leverandøren tilfredsstille en arkitekturvisjon. Det kan derfor virke som oppdragsgiverne har vanskeligheter med å ta risikoen ved å gi leverandørene den friheten som beskrives i teorien. Informantene er uansett samstemte om at alle prosjektene overordnet sett har gått bra, og uten større utfordringer eller konflikter.

Research show that projects in the construction industry are characterized by cost and time overruns, conflicts and lack of transparency. In addition, productivity in the industry is falling. Best Value Procurement (BVP) is a method intended to solve the mentioned problems. In recent years, several Norwegian public clients have begun to test the method. The goal of the thesis is to compare and document the experiences with the method from four completed kindergarten projects in three Norwegian municipalities.