Barnas byromsnettverk på Grønland og Tøyen i Oslo

Abstract

Det er et nasjonalt mål å sikre et oppvekstmiljø som gir barn trygghet mot skade og med kvaliteter som samsvarer med barnas behov. Barna skal sikres tilgjengelighet til inkluderende aktivitetsområder for organisert og uorganisert lek, idrett og nærhet til grøntområder. Det er pålagt at barn skal ha mulighet til å påvirke egne liv gjennom medvirkning. For barn som vokser opp i by er bruk av arealene av flere parters interesse, og barns arealbehov må løftes frem og sikres i fortettingen. Denne oppgaven utforsker muligheten for etablering av et sammenhengende byromsnettverk på Grønland og Tøyen i Oslo for barn i aldersgruppen 6-12 år. I etableringen av byromsnettverket kartlegges dagens situasjon, hva som planlegges av endringer og oppgavens forslag til nye områder med potensial for å inngå i byromsnettverket. Gjennom dokumentgjennomgang, informasjon fra barnetråkk fra områdets barneskoler, egne befaringer og kvalitetssikring av en lokalkunnskapsgruppe drøftes ulike faktorer som er sentrale i å kartlegge barnas målpunkter og skape gode byrom i indre Oslo by. Grønland og Tøyen er valgt som caseområde på bakgrunn av områdets levekårsutfordringer, som ligger til grunn for Områdeløftet på Grønland og Tøyen. I tillegg til bilfritt byliv-satsningen som skal øke bylivet. I oppgaven argumenteres det for behovet for en sosial byutvikling som sikrer byrom som tilbyr barna bynatur. Oppgaven reflekterer rundt bynatur som utformingsprinsipp for å bedre tilpasse åpne og offentlige byrom for barn. I tillegg til selve byromsnettverket som retter seg mot barna, foreslår oppgaven metoder for å synliggjøre nettverket og motivere til bruk av det. Produktet er en byplan for barna på Grønland og Tøyen i Oslo.

Norway has set a national goal of securing childhood environments that ensure children’s safety from harm and provide qualities that align with their needs. Children should have access to nearby green spaces, and inclusive recreational areas that allow for organised and unorganised forms of play and sports. It is also required that children should have the opportunity to affect their own lives through participation processes.

For children who grow up in cities where designating land use is a complex issue with many involved parties, children’s land use requirements need to be included in the discussion, in order to ensure those needs are considered in future city planning. This thesis examines the potential establishment of a connected network of urban spaces in the Grønland and Tøyen neighborhoods of Oslo, Norway, for children ages 6-12. In creating the urban space network, the current situation, future planned developments and suggested sites for the new network have been mapped and analyzed. Methods include a literature review, participatory exercises with children at the local elementary where they map their movements, the author’s own site inspections, and quality assurance from a local group of involved residents where various factors that are central to mapping the children’s destinations and creating good urban spaces in central Oslo are discussed.

The Grønland and Tøyen area is chosen as the study’s case site due to the area’s challenges with living conditions, which provided the basis for the Grønland and Tøyen Area Lift, in addition to the Car Free City Life initiative to increase city life in the area.

This thesis argues the need for a socially oriented city development that guarantees urban green spaces for children. The assignment reflects on the use of urban nature as a design principle for adapting public and open urban spaces for children. In addition to the urban space network for children, the thesis also suggests methods to increase the network’s visibility and motivate residents to use it. The product is a city plan for the children of Grønland and Tøyen in Oslo.