Fra jord til bord : dyrkingsprosjekt for barn og unge i Oslo

Abstract

Urban dyrking betegner en rekke aktiviteter knyttet til hagebruk i byer og bynære strøk. I denne oppgaven ser jeg på hvordan tilrettelegge og utforme for urban dyrking for barn og unge i Oslo.

Problemstillingen besvares gjennom tre deler. For det første, ved å presentere og diskutere urban dyrking med utgangspunkt i teori og offentlig sektors uttalte motivasjon for å tilrettelegge for dyrkingsprosjekter. I denne delen gjennomgås formål og gevinster, barn og unges læringsutbytte, samt føringer for god utforming og tilrettelegging.

For det andre, gjennom en kartlegging av praktiske erfaringer fra urbane dyrkingsprosjekter i Oslo. Kartleggingen er gjennomført ved samtaler med nøkkelpersoner innen urban dyrking og befaringer på dyrkingsanlegg.

Teoridiskusjonen og kartleggingen viser at urban dyrking har sosiale og miljømessige gevinster - herunder bedre folkehelse, enklere tilgang på sosiale møteplasser, styrket sosial og kulturell identitet og økt biologisk mangfold – og at deltagelse i dyrkingsprosjekter kan ha positiv innvirkning på både faglig og utenomfaglig utvikling for barn og unge.

Noen felles kjennetegn ved vellykkede dyrkingsprosjekter er: dyrkingsområder tilpasset forventet bruk, god tilgjengelighet, gode fellesområder, interessert og engasjert lokalbefolkning, samt varierte bruksmuligheter og brukergrupper.

Til slutt i oppgaven brukes innsikten fra teoridiskusjonen og de praktiske erfaringene som inspirasjon til en prosjektskisse for et urbant dyrkingsprosjekt for barn og unge på Tøyen i Oslo. I denne delen gjennomgås i tillegg den eksisterende situasjonen på Tøyen med mål om å få økt forståelse for nabolaget og menneskene som bor der.

The term urban gardening describes a range of activities connected to the horticulture in cities and cityadjacent areas. In this thesis, I investigate how to accommodate and develop urban gardening for children and youth in Oslo. The thesis statement is answered in three parts. Firstly, by presenting and discussing urban gardening as seen in theory and the public sectors expressed motivation for accommodating for urban gardening. This part examines public purposes and rewards, learning outcome for children and youth, in addition to guidance for good development and accommodation. Secondly, through a mapping of practical experience from urban gardening projects in Oslo. The mapping consists of conversations with key persons in urban gardening and surveys of gardening projects. The discussion of theory and practical experiences fi nds that urban gardening has social and environmental benefits – including improved public health, easier access to social meeting places, strengthened social and cultural identity and increased biodiversity – and that participation in gardening projects may positively infl uence both curricular and extracurricular development in children and youth. Some common features of successful growing projects are: planting areas adapted to expected usage, good accessibility, interested and passionate locals, a variety of uses and users. The thesis concludes by using insights gained from the discussion of theory and the practical examples, as inspiration for a conceptual plan of an urban growing project for kids and youth in Tøyen in Oslo. This part also discusses the existing situation in Tøyen with a view to gain understanding about the neighbourhood and the people who live there.