Bitt eller bittløst - hva sier hesten? : hodelagets og rytterens effekt på hestens atferdsresponser, gangartskvalitet og vertikal symmetri under ridning

Abstract

Atferdsmessige responser på bittet og rytterrelaterte faktorer er de mest umiddelbare indikatorene på hestens velferd under ridning. Likevel ser man at spesielt negative atferdssignaler, som tyder på ubehag eller smerte, ofte blir oversett av både ryttere og dommere, selv i de høyeste klassene på konkurransebanen. Målet med oppgaven var å kartlegge allerede eksisterende litteratur og forsøksresultater og deretter gjennomføre et eget forsøk. Formålet med forsøket var å vurdere hestens atferdsuttrykk, frekvensen av protestatferd, gangartskvalitet, vertikal symmetri og taktfasthet når hestene ble ridd med et tredelt trinsebitt, en bittløs sidepull og en enkel lærgrime. Vi ville også teste effekten av følgende rytterrelaterte faktorer: stabilitet i hendene, sits og tilstedeværelsen av en pisk eller ikke. Vi predikerte at bruken av bitt ville resultere i en lavere atferdsscore, spesielt med tanke på munnaktivitet, sammenlignet med når hestene ble ridd med de to bittløse alternativene. Vi lurte også på om gangartskvalitet og vertikal symmetri ville være avhengig av type hodelag. Til slutt antok vi at rytterens sits, stabilitet i hendene og om rytteren bar på en pisk eller ikke ville påvirke de fleste atferdsresponsene, gangartskvaliteten, taktfasthet og vertikal symmetri. 14 hester gjennomførte et standarisert rideprogram tilsvarende LC-dressur. Hestene gjennomførte programmet tre ganger i uken i totalt tre uker. For hver uke roterte type hodelag systematisk. Bruk av trinsebitt resulterte i signifikant lavest score for munnaktivitet enn de to bittløse alternativene. Sidepull førte til høyest atferdsscore og færrest protester under ridning sammenlignet med trinse og grime. Ustabile hender og tilstedeværelsen av pisken påvirket de fleste atferdsmålingene negativt og taktfastheten var avhengig av rytterens sits. Summen av samarbeidsscoren mellom hest og rytter var positivt assosiert med summen av atferdsscorene, en lav hode- og nakkeposisjon og gangartskvalitet, og negativt korrelert til frekvensen av vist protestatferd. Resultatene ble diskutert opp mot det innledende litteraturstudiet og konkluderer med at «sidepull» resulterte i høyest atferdsscore hos hestene uten å ha negativ effekt på bevegelsesmønsteret. Trinsebittet resulterte i økt negativ munnaktivitet hos hestene, hvorav grimen resulterte i flest protester. «Stabilitet i hendene» som ryttereffekt er av stor betydning for hestens velferd og prestasjon under ridning. Et godt samarbeid mellom hest og rytter fører til en mer avspent hest, færre protester og påvirker også hestens gangartskvalitet og hode- og nakkeposisjon positivt.

Behavioural responses to bits and rider-related factors are the most immediate indicators of the horse's welfare during riding, yet it is seen that particularly negative behavioral signals that indicate discomfort or pain are often overlooked by both riders and judges, even in the highest dressage classes. The aim of this thesis was to assess already existing literature and experimental results and then carry out an own study. The aim of our study was to assess the horse's behavioral expression, the frequency of protest behavior, gait quality, vertical symmetry and cadence score when the horses were ridden with a double-jointed snaffle bit, a bitless sidepull and a simple leather halter. We also wanted to test the effect of the following rider-related factors: hand stability, seat and the presence of a whip. We predicted that the use of bits would result in a lower behavioral score, particularly regarding mouth expression than when the horses were ridden with the two bitless alternatives. We also questioned whether gait quality and vertical symmetry could be affected on the type of bridle. Finally, we assumed that the rider's seat, hand stability and whether the rider carried a whip or not would affect most behavioural responses, gait quality, cadence score and vertical symmetry.14 horses completed a standardized riding program similar to LC dressage. The horses completed the program three times a week for three weeks in total. For each week, the type of bridle rotated systematically. The use of a double-jointed snaffle bit resulted in significantly lower scores for mouth expression than the two bitless alternatives. The sidepull led to the highest behavioural score and the fewest protests during riding compared to the bit and halter. Unstable hands and the presence of the whip affected most behavioral measurements negatively. The cadence score was dependent on the rider's seat. A good collaboration between horse and rider not only results in a more relaxed behavioural expression and fewer protests by the horse, but also affects gait quality and head neck position in a positive way. Considering both our own results and research from the introductory literature study it is concluded that "sidepull" resulted in the highest behavioural score expressed by the horses without having a negative effect on their movement. The snaffle bit resulted in increased negative mouth expression in the horses, and the halter in most protests. “Hand stability” as a rider-related effect is of great importance for the horse's welfare and performance during riding. A good collaboration between horse and rider leads to a more relaxed horse, fewer protests and also has a positive effect on the horse's gait quality.