Målkonflikt : en undersøkelse av hvordan gatetrær er hensyntatt i planer og strategier, og gjennom organisering av sykkelplanlegging i Oslo

Abstract

Gjennom gjeldende byrådsplattform har Oslo kommune en målsetning om 100.000 nye bytrær innen 2030. Samtidig skal det bygges 100 kilometer sykkelvei innen utgangen av 2023 for å nå målsetningen om at 25 % av alle hverdagsreiser skal foregå på sykkel. Både satsing på bytrær og sykkel i Oslo, begrunnes i hovedsak i klima, lokalt miljø og folkehelse. I 2020 har vi opplevd at krav om avstand, som følge av Covid-19 pandemien, kan være vanskelig å overholde på offentlig transport. Sykkelen har derfor blitt et enda viktigere transportmiddel. Samtidig har den rekreative bruken av urban natur økt som følge av pandemien. I Oslo økte utendørs aktivitet med nesten 300% under nedstengningen i mars 2020 sammenlignet med de samme dagene i 2019. På bakgrunn av arbeidserfaring i Oslo kommune, undersøker denne studien en hypotese om at satsing på sykkel og bytrær, to arealkrevende mål, kan møte utfordringer i Oslos gateplanlegging. Problemstillingen studien forsøker å besvare, er hvilke utfordringer som oppstår i møtet mellom utbygging av sykkelveinettet i Oslo og bevaring av byens gatetrær. Studien følger kvalitativ metode, og det er gjennomført en casestudie av Oslo med syv utvalgte prosjektgater. Dybdeintervjuer er utført med informanter fra disse prosjektgatene, samt informanter fra ledernivå og bestillernivå i Bymiljøetaten. Det er videre gjennomført dokumentanalyser med den hensikt å undersøke hvordan ulike strategier og planer legger føringer for gateplanlegging i Oslo. Resultatene viser at det oppstår utfordringer som grunner i arealknapphet, og i organisering av sykkelplanlegging i kommunen. Prosessen med å planlegge gaten forstås som en del av sykkelpolitikkområdet, noe som medfører at trær stiller i andre rekke i disse prosjektene. Mangelfull ivaretakelse av gatetrær kan videre være et resultat av dårlig samordning. Studien har avdekket liten grad av samordning mellom sykkelplanlegging og treforvaltning i utarbeidelse av overordnede planer for de to politikkområdene, og i utarbeidelse av rammer og budsjetter for sykkelveiprosjekter. Det gjøres forsøk på samordning når prosjektene kommer til stadiet for detaljplanlegging, men mangel på tidlig samordning kan medføre at treforvaltning ikke blir involvert til riktig tid, og at viktig kompetanse derfor uteblir. Videre har studien avdekket en fragmentert ansvarsfordeling for forvaltning av trær i kommunen, og få fagressurser med kompetanse på bytrær i flere av de ansvarlige forvaltningsorganene. Mangel på politisk prioritet av treforvaltning kan medføre ytterligere fragmentering av kompetanse. Det er videre avdekket et behov for strategier og planer som bedre kan sørge for ivaretakelse av trær i møte med sykkelveiutbygging.

Through the current city council platform, the municipality of Oslo has a goal of 100,000 new urban trees by 2030. At the same time, they aim to build 100 kilometers of new bike lanes by the end of 2023, in order to ensure that 25% of all everyday trips will take place by bicycle. The focus on both urban trees and cycling in Oslo, is mainly based on the arguments of climate, local environment, and public health. As a result of the Covid-19 outbreak in the beginning of 2020, stronger requirements on keeping distance to others have affected public transportation. The bicycle has therefore become a more important means of transportation. At the same time, the recreational use of urban nature has increased due to the pandemic. In Oslo, outdoor activity increased by close to 300% during lockdown in March compared to the same days in 2019. With basis on previous work experience in the municipality of Oslo, this study will investigate a hypothesis on how focusing on both bicycle mobility and street trees, two area-demanding goals, might encounter challenges in the street planning of Oslo. The study intends to identify actors, power structures, rules of the game, and discourses that directs the administration of development of bike lanes and conservation of city trees. The study follows a qualitative method, and a case study of Oslo has been carried out with seven selected street projects. In-depth interviews were conducted with informants from these projects, as well as informants from management level and ordering level in the municipality´s Urban Environment Agency. A document analysis was conducted with the intention of examining how different strategies and plans are influencing street planning in Oslo. The findings of the study indicate that challenges arise due to scarcity of space in the streets of Oslo, and due to the way bicycle planning is organized in the municipality. The process of street planning is understood as part of the bicycle policy domain, which means that trees come second in these projects. The study has unveiled that the actors only collaborate to a small extent in preparation of plans for the two policy domains, and in the preparation of budgets and frameworks for the individual bike lane projects. The actors try to coordinate when the bike lane projects reach the stage of detail planning, but lack of coordination in earlier phases might hinder important tree management competence to be included. Furthermore, the study has revealed a fragmented responsibility for tree management in the administration of the municipality, and little resources on tree management competence in several of the responsible management departments. Lack of political prioritization of tree management might fragment competence further. It is also found a need for strategies and plans that better consider tree conservation as part of bike lane development.