Hva kan vi lære av nye og eldre kollektive boformer? : en komparativ casestudie av fire norske kollektive boformer

Abstract

Norsk boligproduksjon har med årene blitt mer homogen, og tilbyr i liten grad boliger som tilrettelegger for fellesskapsløsninger. Samtidig ser vi at demografiske mønstre i samfunnet endres, og vi får nye behov og idéer om hvordan vi skal bo og leve. Det finnes i dag flere typer boformer som tilbyr kollektive løsninger, i form av fellesarealer og annen tilrettelegging av fellesskapsløsninger. Boformene er likevel lite representert i dagens boligtilbud, og det er behov for ytterligere undersøkelser om temaet. Interessen for fellesarealer knyttet til bolig er økende, både blant utviklere, arkitekter og potensielle kjøpere. Hensikten med denne studien er blant annet å finne ut hva vi kan lære av både eldre og nye kollektive boformer i Norge. Studien er et kvalitativt og komparativt casestudie, og undersøker fire ulike boformer, alle med en form for tilrettelegging for fellesskapsløsninger. Studien undersøker erfaringer og opplevelser fra beboerne fra de utvalgte casene. Noen har bodd der lenge, andre har bodd der i en kortere periode. Intervju og observasjon har funnet sted ved de ulike boformene, som en del av feltarbeid. Funn fra studien bærer preg av positive erfaringer. Beboerne opplever fellesskap, trygghet og praktiske fordeler som følge av boformens kvaliteter. Boformen ivaretar viktige hensyn, og tilrettelegger for medvirkning i varierende grad. Informantene formidler positive erfaringer, som gir både innsikt og kunnskap, noe som er relevant mot fremtidens bolig- og byutvikling. Studien konkluderer med at kollektive boformer har endret seg på mange måter, som følge av samfunnsendringer. Ulike bevegelser i tiden, påvirker måten vi tenker at vi skal bo og leve på. Dette kan sees i de ulike boformene, som forsøker å svare på datidens eller nåtidens ulike problemstillinger i et samfunnsperspektiv. Det er store forskjeller på studiens caser. Det tyder på at de av nyere karakter, har lært mye av de eldre kollektive boformene. Studien avdekker de positive effektene som beboerne opplever, samt hvordan boformen gir muligheter for fremtidens utfordringer knyttet til miljø og klima, folkehelse og et bredere boligtilbud i norsk kontekst.

Over the years, Norwegian housing production has become more homogeneous, and only to a lesser extent offers hosuing that facilitates co-solutions. At the same time, we see that the demographic patterns in the society are changing, and we are gettting new ideas and needs to how we should live. There are different types of co-housing that offer facilitation of cosolutions, but these are scarcely represented by current housing offers. Therefore it is necessary to investigate this topic further. A growing interest in common areas, both among developers, architects, and potential buyers has been seen. The purpose of this study is to investigate what we can learn from both older and newer collective forms of housing in Norway. This study is a qualitative and comparative case study, and examines four different forms of co-housing, all facilitating co-solutions. The study examines experiences of the residents from the selected cases. Some of the informants have lived there for many years, others have lived there for a shorter period of time. Interviews and observations have taken place at the various forms of housing, as part of the fieldwork. The study finds positive experiences with co-sharing and co-solutions. The residents identify fellowship, security and practical benefits in accordance with the qualities of this form of housing. This form of housing preserves important considerations, and facilitates various degrees of participation. The informants convey both positive and negative experiences, providing both insight and knowledge, which is relevant to future housing and urban development. The study concludes that co-housing has changed in many ways, as a result of societal changes. Changes throughout time, affect how we think we should live. This can be seen in the different forms of housing, which tries to accommodate the varying issues of the past or present in a societal perspective. There are some differences betweem the cases which indicates that those more recent have learned a lot from the older co-housing projects. This study reveals the positive effects the residents experience, as well as how the form of housing provides opportunities for the future challenges, such as environment and climate, public health and a broader housing offer in the Norwegian housing context.