Betydningen av Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjon P1-1 ved pålegg om vedlikehold etter kulturminneloven § 17
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2725790Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master’s theses (LandSam) [1063]
Sammendrag
Temaet for oppgaven er å belyse bruken av pålegg om vedlikehold etter kulturminneloven § 17 og forholdet til privat eiendomsrett.
I Norge er det pr. 1. januar 2020 registrert ca. 8500 fredete byggverk hvor ca. 3400 er i privat eie. Dersom et fredet bygg forfaller, kan kulturminnemyndigheter med hjemmel i lov pålegge eiere eller brukere vedlikehold. I mange tiår har det vært diskutert om vedlikeholdsplikten utgjør et uforholdsmessig stort inngrep i den privates sfære. I Innst. S. Nr. 160 (1994-1995) vises det at den økonomiske byrden som påfaller den private som følge av vedlikehold av fredete bygg, må anses som urimelig. Et likt syn har blitt videreført i en rekke stortingsmeldinger og NOUer.
For å kompensere for vedlikeholdsutgifter åpner kulturminneloven § 17 for å gi tilskudd til vedlikehold. Tilskuddsordningen skulle blant annet være et viktig virkemiddel for å nå 2020-målene satt i St. Meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner, om at alle fredete byggverk i privat eie skulle ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. Resultatene pr. april 2020 viste at målene ikke er nådd.
Oppgaven belyser bruken av kulturminneloven § 17, og i hvilken grad vedlikeholdspålegget utløser erstatning i lys av de prinsipper som følger av Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen P 1-1. Gjennomføringen av oppgaven er i henhold til rettsdogmatisk metode. Rettskildene som blir benyttet i oppgaven vurderes ut fra innhold, relevans, og egenvekt. The objective of this thesis is to focus on the use of orders under the Cultural Heritage Act § 17 and the relationship to private property rights. If a listed building falls into disrepair, cultural heritage authorities may, in accordance with law, impose that maintenance on owners or users. For many decades, it has been discussed whether this maintenance obligation constitutes a disproportionately large encroachment on the private sphere.
In order to compensate for maintenance expenses, section 17 of the Cultural Heritage Act opens up to provide maintenance allowance. The subsidy scheme was to be an important tool for achieving the 2020 goals set in St. Meld. no. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner. The parliament report concluded that all listed buildings in private ownership should have an ordinary level of maintenance by 2020. In April 2020 the result showed that the goals have not been reached.
The thesis sheds light on the use of the Cultural Heritage Act § 17, and the extent to which the maintenance order triggers compensation in light of the principles that follow from the Norwegian Constitution § 105 and the European Convention on Human Rights Article 1 of Protocol no. 1.