Muligheter og barrierer ved implementering av et varmt, gratis skolemåltid i ungdomsskolen : rektorers perspektiv

Abstract

Bakgrunn: Servering av et varmt, gratis måltid i norske ungdomsskoler vil trolig ha betydning for elevenes helse, læring og ha en sosial utjevnende effekt. Det er ingen statlig skolemåltidsordning i Norge i dag, men temaet er på den politiske dagsordenen. Ved en eventuell nasjonal skolemåltidsreform vil det være viktig å ha kunnskap om potensielle muligheter og barrierer ved innføring av et varmt, gratis skolemåltid. Hensikt: Rektorer er viktige nøkkelpersoner ved en implementeringsprosess i skolen og studien har undersøkt hva rektorer ved ungdomsskoler, uten skolemåltidsordning i dag, opplever som muligheter og barrierer for innføring av et varmt, gratis skolemåltid i norske ungdomsskoler. Denne masteroppgaven er en del av Folkehelseinstituttet ved senter for evaluering av folkehelsetiltak sitt prosjekt Utvikling av en nasjonal modell for skolemat – en pilotstudie. Metode og utvalg: Concept mapping (CM) ble benyttet for å utforske problemstillingen. Metoden kombinerer en kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Data består av innspill fra rektorer til en fokussetning. Disse innspillene ble strukturert, sortert og rangert før dataanalyse og tolkning av resultatene. Utvalget bestod av 21 ungdomsskolerektorer som ble trukket tilfeldig fra alle landets ungdomsskoler. Resultater: Analyseresultatet av 90 innspill laget et klusterkart med 8 kluster som representerte ulike tema relevant for problemstillingen: 1. Mat for alle, 2. Miljø og bærekraft, 3. Fasiliteter og praktiske hensyn, 4. Nyanskaffelser, 5. Informasjon og medvirkning, 6. Elevfellesskap, 7. Ressurser og økonomi og 8. Personalhensyn. Viktighet og gjennomførbarhet for innholdet i klusterne ble registrert. Kluster nr. 2 Miljø og bærekraft (Gjennomsnittlig rangering (GR) =4.32) ble registrert som viktigst og kluster nr. 5 Informasjon og medvirkning (GR=4.11) som mest gjennomførbart. Kluster nr. 6 Elevfellesskap (GR=3.26) ble registrert som minst viktig og kluster nr. 4 Nyanskaffelser (GR=2.75) som minst gjennomførbart. Konklusjon: Ungdomsskolerektorene opplevde interne forhold ved skolen som muligheter for innføring av et varmt, gratis skolemåltid i ungdomsskolen. Klusterne som representerte miljø og bærekraft, informasjon og medvirkning samt mat for alle ble oppfattet som viktige og svært gjennomførbare. Eksterne forhold ble oppfattet som barrierene for innføring av et varmt, gratis skolemåltid i ungdomsskolen. Kluster som representerte ressurser og økonomi, nyanskaffelser og fasiliteter og praktiske hensyn ble oppfattet som viktige, men lite gjennomførbare. Det vil si at det rektorene selv kan påvirke og kontrollere ble oppfattet som gjennomførbart (muligheter), mens faktorer som avhenger av politiske føringer, økonomi og ressurser ble oppfattet som lite gjennomførbart (barrierer).

Background: Serving a warm, free school meal in Norwegian lower secondary schools would most likely have a positive impact on the students’ health, learning and have a social equalizing effect. There is no state organized school meal scheme in Norwegian lower secondary schools today, but the topic is on the political agenda. In the case of a national school meal reform it would be beneficial to have knowledge about the possibilities and barriers of the implementation of a warm, free school meal. Objectives: The Principals will be important key persons in an implementation process, and the study has examined what principals in lower secondary schools, without a school meal scheme today, experience as possibilities and barriers to the introduction of a warm, free school meal. This thesis has been part of the Norwegian Institute of Public Health project «Development of a national model for school meals – a pilot study». Design: Concept mapping (CM) was used to explore the research question. The method combines a qualitative and a quantitative approach. The data consists of statements from principals to a focus question. The statements was structured, sorted, and rated before data analysis and interpretation of the results. The sample contains 21 lower secondary principals which was drawn at random from all the country’s lower secondary schools. Results: The data analysis result of 90 statements created a cluster map of 8 clusters representing the different topics relevant to the issue: 1. Food for everyone, 2. Environment and sustainability, 3. Facilities and practical measures, 4. Acquisitions, 5. Information and contribution, 6. Student fellowship, 7. Resources and finances and 8. Staff measures. The importance and feasibility of the content in the clusters were registered. Cluster nr. 2 Environment and sustainability (Average Rating (AV) = 4.32) was registered as most important, and cluster nr 5. Information and contribution (GR=4.11) as most feasible. Cluster nr 6. Student fellowship (GR=3.26) was registered as least important, and cluster nr 4. Acquisitions (GR=2.75) as least feasible. Conclusions: The lower secondary school principals experienced internal conditions as possibilities for the introduction of a warm free meal in Norwegian lower secondary schools. The clusters representing environment & sustainability, information & contribution and food for everyone was viewed as important and very feasible. External conditions were perceived as barriers for the introduction of a warm free school meal. The clusters representing resources & V finances, acquisitions and facilities & practical measures was viewed as important, but not feasible. This means that what the principals themselves can influence and control was perceived as possibilities, while factors depending on political guidelines, finances and resources were viewed as barriers.