Bærekraftig mobilitet for nabolag i nyutvikling av områder : en bystruktur på menneskets premiss

Abstract

Dagens mobiltetsplanlegging er inne i et paradigmeskifte og vi har fått en omvendt mobilitetspyramide. I denne pyramiden er de myke trafikantene på toppen og skal prioriteres i planlegging av byens gater. Det grønne skiftet brukes gjerne om en mer bærekraftig utvikling innen by- og mobilitetsutvikling. For å sikre kutt i utslipp og energibruk innen transportsektoren er det nødvendig med bedre mobilitet og fleksibilitet som bidrar til det grønne skiftet. Et viktig mål i Nasjonal Transportplan 2018-2029, som skal være med på å bidra til en mer bærekraftig mobilitetsutvikling, er at økning i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange i byområder. Selv om nasjonale føringer gir tydelige mål for utviklingen innen mobilitet møter man utfordringer når det kommer til implementering av tiltak og løsninger i utforming av gater. Dette gjelder blant annet holdninger i befolkningen og de juridiske rammene som gis gjennom Statens vegvesen sine håndbøker. Dagens praksis er fortsatt basert på bilens fremkommelighet. Skal vi kunne skifte planleggingen mot en mer menneskeorientert gateutforming er det på tide å tenke nytt om hvordan vi utformer gater og gatenettverk. Med bakgrunn i disse utfordringene undersøker denne oppgaven hvordan det kan planlegges for mer bærekraftig mobilitet i nyutvikling av områder på menneskets premiss. Det er gjort en avgrensing mot de fysiske rammene ved planleggingen og Sollihøgda Plussby er valgt som caseområde for å kunne svare på følgende problemstilling: Hvordan kan gatestruktur og gatetverrsnitt i gater som prioriterer gange, sykkel og kollektivtransport utformes i planlegging av nabolag i nye nordiske by- og boligområder med medium tetthet? For å svare på problemstillingen er det gjennomført en dokumentjgennomgang av relevant teori og politiske føringer samt en gjennomgang av den historiske utviklingen for byer med fokus på gater og mobilitet. Det er i tillegg gjennomført en analyse av caseeksempler for bærekraftig by- og mobilitetsutvikling. For å finne ulike bymodeller som prioriterer sykkel, gange og kollektivtransport ble det gjort et utvalg av fire europeiske byer og byområder. Bymodellene for gatestruktur og gateutforming i analysen av caseeksemplene la grunnlaget for utvikling av de tre konseptene for utforming av gatestruktur og gatetverrsnitt som prioriterer sykkel, gange og kollektivtransport. I mulighetsstudien gjennomføres det en utprøving av konseptene på et overordnet og prinsipielt nivå og en videre tilpasning av det konseptet som gjennom utprøving blir vurdert til å være den mest hensiktsmessige løsningen for Sollihøgda Plussby. Ut ifra de forutsetninger og vurderinger som ble gjort gjennom mulighetsstudien legges det frem et forslag til utforming av gatestruktur og gatetverrsnitt i to utvalgte nabolag. Sykkel, gange og kollektivtransport vil prioriteres i utformingen.

Today’s mobility planning is undergoing a paradigm shift and we have an inverted mobility pyramid. In this pyramid, the soft road users are at the top and should be given priority when planning the streets. The green shift refers often to a more sustainable development in development of urban areas and mobility. To ensure cuts in emissions and energy consumption in the transport sector, better mobility and flexibility are needed, which contributes to the green shift. An important goal in the National Transport Plan 2018-2029, which will contribute to a more sustainable mobility development, is that the increase in passenger transport shall be taken by public transport, cycling and walking in urban areas. Although national guidelines provide clear goals for the development of mobility, challenges are faced when it comes to implementing measures and solutions in the design of streets. This applies, among other things, to attitudes in the population and the legal framework provided through the Norwegian Public Roads Administration’s handbooks. Today’s practice is still based around the car. If we are to be able to shift planning towards a more human-oriented street design, it is time to rethink how we design streets and street networks. Based on these challenges, this thesis examines how planning of development in new areas, based on the human scale, can be more sustainable. The thesis is confined against the physical framework of planning and Sollihøgda Plussby has been chosen as case area to be able to answer the following research question: How can street structure and street cross-sections in streets that prioritize walking, cycling and public transport be designed in the planning of neighbourhoods in new Nordic urban and residential areas with medium density? To answer the research question, a document review of relevant theory and political guidelines has been carried out, as well as a review of the historical development of cities with a focus on streets and mobility. In addition, an analysis of case examples for sustainable urban development and mobility has been carried out. To find different urban models that prioritize cycling, walking and public transport, a selection of four European cities and urban areas was made. The urban models for street structure and street design in the analysis of the case examples laid the foundation for the development of three concepts for the design of street structure and street cross-sections, which prioritize cycling, walking and public transport. In the feasibility study, a trial of the concepts at a superior and principled level is carried out and a further adaptation of the concept which through testing was considered to be the most appropriate solution for Sollihøgda Plussby. Based on the assumptions and assessments made through the feasibility study, a proposal is presented for the design of the street structure and street cross-sections in two selected neighbourhoods. Cycling, walking and public transport will be prioritzed in the design proposal.