Landskapet som læringsarena : Heibergløkka barnehage

Abstract

Barnehager i 2020 opplever et større press fra sine omgivelser nå enn tidligere. Større press når det kommer til effektivt arealbruk, antall barn i barnehagen og fulldekning av barnehageplasser. Etter at full barnehagedekning ble vedtatt i 2005 har det blitt en ny og utfordrende hverdag for landets barnehager. Flere barn i barnehagen stiller høyrere krav til oppholdsarealer, og uteområdene bærer ofte preg av dette. Forskningen rundt barnehagens uteområder er på et relativt lavt nivå hva angår kvantitet i forskningen, og det er få veier som peker en bestemt retning når det kommer til krav og standarder. Det er heller lagt vekt på veiledende og anbefalte føringer. Utfordringer rundt tettbebygde strøk og det at folk bor trangt i storbyer er et velkjent fenomen som også byens barnehager kjenner på. Oslo Kommune er en av de kommunenene i landet som opplever disse utfordringene i størst grad, og er samtidig en kommune der fattigdom og sosiale forskjeller er mer utbredt. Tøyen i Gamle Oslo bydel er den fattigste, der 32 prosent av barna lever under fattigdomsgrensen og er en av de mest trangbodde bydelene i byen. Det er mye som er forsøkt for å skape et tryggere og mer levende Tøyen. Tøyenløftet og kommunens byggeprosjekter i bydelen har gjort Tøyen til en av de bydelene som er i størst utvikling, selv med de underliggende utfordringene. Ambisjonsnivået til politikerne i byen når det kommer til bydelen er å skape et løft for hele bydelen, inkludert Tøyen Denne masteroppgaven kan sees på som et forslag for videre utvikling av området. Heibergløkka barnehage ligger midt på Tøyen, mellom høye boligblokker og tungt trafikkerte veier. Barnehagen har unike utfordringer og begrensninger man ikke nødvendigvis finner andre steder. Men det økende presset på areal i byene gjør at behovet for smarte løsninger og gode byrom øker. Med begrensninger for fri lek, og utforskning fra barnsben av er det viktig å finne alternative løsninger som bidrar til å forene barn og natur sammen, og at barn som vokser opp i slike bydeler også kan få tryggere og mer egnede oppvekstvilkår. Under utarbeidelsen av denne prosjekteringen har den pedagogiske tilnærmingen til Reggio Emilia vært sentral. Samspillet mellom barn, natur og omgivelsene står sterkt i denne pedagogikken, og legger til rette for at barnas selvstendige ”jeg” dyrkes. Dette gjøres gjennom å skape rom som kan brukes som den tredje pedagog. Den tredje pedagog, altså uteområdet, må kunne utfolde seg i vegetasjon, variasjon, kreativitet og være et naturlig sentrum for interaksjon, utvikling og læring.

Kindergartens in 2020 are experiencing greater pressure from their surroundings now than before. Pressure when it comes to efficient land use, the number of children in the kindergarten and full coverage of kindergarten places. After full kindergarten coverage was adopted in 2005, it has become a new and challenging everyday life for the country’s kindergartens, and the outdoor areas are also marked by this. The research around the kindergarten’s outdoor areas is at a relatively low level in terms of quantity in the research, and there are few paths that point in a certain direction when it comes to requirements and standards. Emphasis has been placed on guiding and recommended guidelines that municipalities can choose if this is included in the framework plans for Norwegian kindergartens. Challenges around densely populated areas and cramped housing in large cities is a well-known phenomenon that the city’s kindergartens are also aware of. Oslo Municipality is one of the municipalities in the country that experiences these challenges to the greatest extent, and is also a municipality where poverty and social differences are more widespread. Tøyen in the Old Town of Oslo is the poorest where 32 percent of the children live below the poverty line and is one of the most cramped districts in the city. A lot has been tried to create a safer and more vibrant Tøyen. Tøyenløftet and the municipality’s construction projects in the district have made Tøyen one of the districts that is in the greatest development, even with the underlying challenges. The level of ambition of the politicians in the city when it comes to the district is to create a boost for the entire district, including Tøyen. This master thesis can be viewed as a proposal for urther development of the area. Heibergløkka kindergarten is located in the middle of Tøyen, and is centralized between high-rise apartment blocks and heavily trafficked roads. The area surrounding the kindergarten has unique challenges and limiting factors. But with the urbanization and the increasing pressure on space, the need for smart solutions and landscape quality increases. With restrictions on free play and exploration from childhood, it is important to find alternative solutions that help to unite children and nature together, and that children who grow up in such districts can also have safer and more suitable upbringing facilities. The pedagogical approach called Reggio Emilia has been central for the design proposal for the kindergarten. The interaction between children, nature and the environment is strong in this pedagogy, and facilitates that the children’s independent ”I” is cultivated. This is done by creating spaces that can be used as the third educator. The third educator, the outdoor area, must be able to unfold in vegetation, variety, creativity and be a natural center for interaction, development and learning.