Mening i det grønne ... : en tverrsnittstudie om den private hagens betydning for helse og livskvalitet

Abstract

Bakgrunn: I Norge bor de fleste i egen eid bolig og tiden man oppholder seg i eller ved boligen er betydelig. Kvalitet og avstand til grøntområder ser man påvirker individuell trivsel og velvære, og folkehelsa generelt. Nåtidens målsetting om fortetting i bynære strøk og utnyttelse av arealer til ulik type funksjon, er en samfunnsutvikling som kan bidra til interessekonflikter. Erfaring viser blant annet at fortetting ofte trumfer grønnstruktur. Mye fokus og oppmerksomhet har vært gitt til virkning og sammenheng mellom natur, helse og livskvalitet generelt. Det har derimot vært betydelig lavere interesse for å studere sammenheng og betydning de private grønne uteområdene i tilknyttet til egen bolig (den private hagen) har å si for subjektiv helse og livskvalitet.

Formål: Dette prosjektets formål har vært å undersøke sammenhenger mellom private grønne uteområder i tilknytning til egen bolig, subjektiv helse og livskvalitet, i Norge.

Metode: Oppgaven er en tverrsnitts studie som har benyttet data fra Statistisk sentralbyrå sin norske levekårsundersøkelse fra 2018. Utvalget var landsrepresentativt for personer fra 16 år og over, og utgjorde et nettoutvalg på 5981 personer (dvs. en svarprosent på 52,5). I prosjektet har eksponering vært hage og utfallene subjektiv helse, hvor fornøyd man er med livet generelt og ens opplevelse av mening i det man gjør. Beskrivende statistikk har gitt et bilde av gjennomsnittsdeltageren, og bivariate analyser ble benyttet for å illustrere eventuelle forskjeller mellom mennesker med og mennesker uten egen hage. For å besvare hva som var eventuell sammenheng mellom private grønne uteområder og opplevd livskvalitet i Norge, og for å korrigere for mulige konfunderende faktorer, ble det anvendt logistisk regresjon.

Resultat: Vi fant at sammenhengen mellom hage og subjektiv helse ikke var signifikant, mens oddsen for å være fornøyd med livet og å oppleve mening i det man gjør var gjennomgående signifikant høyere for de med hage i forhold til de uten hage.

Konklusjon: Denne studien viser positiv sammenheng mellom hageeksponering og livskvalitetsmålene ‘fornøyd med livet’ og ‘mening i det man gjør’. En mulig beskyttende effekt som hagen ser ut til å kunne ha for enkelte variabler, gjør en privat hage trolig viktigere ved noen forhold enn ved andre. Oppgaven diskuterer mulige mekanismer for disse sammenhengene og mulig påvirkning dette kan ha for individet selv, men også for beslutningstakere og samfunnsplanleggere. Da våre omgivelser påvirker helse og livskvalitet, noe også denne studien finner både når det gjelder hedonisk og eudiamonisk livskvalitet, kan man ikke overse den private hagens mulige betydning i et folkehelseperspektiv, - særlig da et såpass stort antall mennesker eksponeres for haging. På den andre siden sees behov for ytterligere kunnskap, og dermed anbefales det i oppgaven mer forskning på den private hagen som fenomen spesielt knyttet til norske forhold.

Background: In Norway, most people live in own, private houses, and time spent indoors or nearby the home is considerable. Quality of, and distance to, greener areas affect individual life satisfaction and wellbeing, the public health in general. The current goal of densification in urban areas and utilization of areas for different functions, is a social development that can lead to conflicts of interests. Experience shows that densification often trumps green structure. Much focus and attention have been given to the impact of the relationship between nature, health and wellbeing. On the other hand, there has been little interests in studying the context and significance of private green space in connection with the dwelling, subjective health and wellbeing.

Purpose: The purpose of this project was to investigate associations between private green space nearby own dwelling (the domestic garden), subjective health and wellbeing, in Norway.

Methods: The thesis is a cross-sectional study using data from Statistics of Norway; Norwegian Living Conditions Survey 2018. The sample was nationally representative of persons aged 16 and older, represented a net sample of 5981 persons (a response rate of 52.5). In this project, exposure has been the private garden and outcomes was subjective health, satisfaction with life in general and that things you do in life are considered worthwhile (meaningful). Descriptive statistics describes the average participant, and bivariate analyzes were used to illustrate the differences between people with and people without domestic gardens. In order to answer the possible relationship between private green space and perceived wellbeing, we used logistic regression, and controlled for a number of possible individual and area-level confounding variables.

Results: We found that the association between garden and subjective health was not significant, while the odds of being happy with life and experiencing meaning in one's work were consistently significantly higher for those with a private garden.

Conclusions: This study suggests a positive relationship between garden exposure and wellbeing; 'life satisfaction' and 'things you do in life are meaningful'. A possible protective effect that the garden seems to have for some variables, show that the private garden probably is more important for some conditions than others. The thesis discusses possible mechanisms for these contexts and the possible impact on individuals, and for policy makers and community planners. Since our environments affect health and quality of life, as this study reveals both in terms of hedonic and eudiamonic wellbeing, the meaning of private gardens can play a critical impact on public health - especially since such a large number of people are exposed to gardening. On the other hand, there is a need for further knowledge, this thesis recommends more research on the domestic garden as phenomenon, - especially related to Norwegian conditions.