Factors affecting the behaviour of horses when ridden, with emphasis on bridles and other equipment used to control behaviour

Abstract

The horse is usually controlled through use of some form of equipment and pressure. This thesis explores type and fit of riding equipment, especially bridles, and how they affect ridden horse behaviour. A review of relevant literature is presented, followed by an observational study of 60 privately-owned horses in Norway. The main aim of the observational study was to see if bridle tightness was associated with ridden horse behaviour, but other tack, and the horse’s age, sex, and pain scale (facial grimace) score were also evaluated. The data collection included registration of different types of bridles, use of whip and spurs, a short questionnaire to riders, pain scale scoring and observation of the horse’s behaviour before, during and after a riding session of 20 min. Noseband, headpiece and brow band tightness was also assessed before the riding session using a taper gauge to quantify the width of the gap between the tack and the horse’s skin in ¼ finger units. The mean ± SE tightness was 1.68±0.06, 1.82±0.04 and 2.24± 0.01 fingers for the noseband, headpiece and browband respectively, based on n=57, n=58 and n=57 horses. Horses with tighter headpieces had more wrinkles at the corner of the mouth (p=0.010). The horse’s tongue was visible more often during riding when the headpiece was looser (p=0.033), and when wearing a noseband without rather than with a flash (p=0.039). No other significant associations were detected between bridle or other equipment variables and behaviour or facial grimace score. However, behavioural indicators of discomfort or conflict during riding were frequently observed, with the most common, mouth movement, being observed in an average of 22 15-s scans out of a total of 80 scans (28 % of scans). It was concluded that, while associations were lacking between most of the equipment variables and behaviour, tongue visibility was affected by the bridle and the amount of mouth-related behaviour is consistent with discomfort or conflict.

Hesten kontrolleres vanligvis ved hjelp av ulike typer utstyr og trykk. Denne oppgaven utforsker både typer og tilpasning av rideutstyr, med fokus på hodelag, og hvordan dette påvirker hestens atferd under rytter. En gjennomgang av aktuell litteratur, etterfulgt av en observasjonsstudie av 60 privateide hester i Norge ble gjennomført. Hovedmålet med observasjonsstudien var å se om hvor stramt hodelaget var festet hadde noen assosiasjon med hestens atferd under rytter. Annet utstyr og hestens alder, kjønn og poeng på smerteskalaen ble også evaluert. Datainnsamlingen inkluderte registrering av ulike typer hodelag, bruken av pisk og sporer, en kort spørreundersøkelse, poenggiving på smerteskalaen og observasjon av hesten før, under og etter en rideøkt på 20 minutter. Nesereim, nakkestykke og pannereim ble også vurdert før rideøkten ved å bruke et måleinstrument for å tallfeste mellomrommet mellom utstyret og hestens hud i ¼ fingerenheter. Gjennomsnitt±SE stramhet var 1.68±0.06, 1.82±0.04 og 2.24± 0.01 fingre for henholdsvis nesereim, nakkestykke og pannereim basert på n=57, n=58, n=57 hester. Hester med en strammere nakkereim hadde flere rynker i munnviken (p=0.010). Hestens tunge var oftere synlig når nakkereimen var løsere (p=0.033) og når den gikk med en nesereim uten mulereim (p=0.039). Ingen andre signifikante assosiasjoner ble funnet mellom hodelag eller annet utstyrs variabler, og atferd eller poeng på smerteskalaen. Det ble likevel ofte observert atferdsindikatorer på ubehag eller konflikt. Den mest vanlige var munnbevegelser, som ble i gjennomsnitt observert i 22 15-s skanner ut av 80 (28 % av skannene). Det ble konkludert med at selv om det var mangel på assosiasjoner mellom det meste av utstyrsvariabler og atferd, var tungesynlighet påvirket av hodelaget, og mengden munnrelaterte bevegelser er konsistent med ubehag eller konflikt.