Effektforbruk ved pumping av sjøvann til landbasert oppdrettsanlegg

Abstract

I norsk næringsliv har fiskeoppdrett lenge vært en stor industri, og de siste årene er har det blitt satset enda mer på teknologiutvikling for å forbedre produksjonsmetodene. Dette er spesielt på grunn av problematikk tilknyttet tradisjonell fiskeoppdrett langs kysten og i havet. Sykdom, lus, rømning, forurensning grunnet avfallsstoffer fra produksjon i merdene og plassmangel langs norgeskysten påvirker utviklingen til næringen. Grunnet et økende behov for mat og protein til en økende befolkning i verden, må man finne andre, og mer bærekraftige produksjonsformer for oppdrett av ulike fiskeslag. For å løse noe av problemene er det utviklet lukkede anlegg i sjø, og noe av produksjon er flyttet på land. Disse oppdrettsformene vil kunne bidra til mer kontrollert produksjon, bedre fiskevelferd og kunne gi raskere tilvekst på fisken. I tillegg vil rømningsfaren reduseres, det vil være mulig å plassere anleggene mer strategisk for å redusere utslipp og utgifter tilknyttet frakt, samt at avfallsstoffer kan samles og nyttiggjøres.