Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorShapaval, Volha
dc.contributor.advisorBøckman, Rasmus
dc.contributor.advisorHeyerdahl, Petter H.
dc.contributor.authorDenstad, Pål
dc.coverage.spatialNorway, Svalbard, Longyearbyenen_US
dc.date.accessioned2021-01-18T10:09:18Z
dc.date.available2021-01-18T10:09:18Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2723417
dc.description.abstractAs of today, electricity and district heating in Longyearbyen are exclusively based on fossil fuels. It serves as a paradox, that the Norwegian settlement experiencing the impact of climate change the most, has the largest carbon footprint per capita. The coal-fired power plant of Longyear Energiverk provides a large share of the energy produced for Longyearbyen, causing 65000 tonnes worth of CO2-emissions every year. A state analysis performed by OEC Consulting, concludes that the life span of the power plant extends to 2038. With the decommissioning of the power plant coming up, it calls for the opportunity of converting the energy supply with the largest carbon footprint in Norway to being based on renewable energy. This thesis came to be when I was put in contact with Advisor of Energy Conversion at Longyearbyen Community Council, Rasmus Bøckman, through co-supervisor Petter H. Heyerdahl. Bøckman filled me in with the problem in hand, presented a concept system based on renewables and proposed that I could look into how various technologies for electrolyzers and fuel cells would affect the system and its interaction with the district heating.en_US
dc.description.abstractPer dags dato er elektrisitet- og fjernvarmeproduksjon i Longyearbyen utelukkende driftet på fossile kilder. Det er et paradoks at den bosettingen i Norge som føler klimaendringene tettest på kroppen, har det største klimaavtrykket pr. Innbygger. Hovedvekten av energiproduksjon til Longyearbyen stammer fra kullkraftverket i Longyear Energiverk, som alene produserer 65000 tonn CO2 årlig. En tilstandsanalyse utført av OEC Consulting, konkluderer med at kullkraftverket har estimert levetid til 2038. Denne situasjonen gir muligheten for at den energiforsyningen som i dag har Norges største kilimaavtrykk, kan konverteres til å være basert på fornybar energi. Denne oppgaven ble til ved at jeg, gjennom bi-veileder Petter H. Heyerdahl, kom i kontakt med Rasmus Bøckman, som er rådgiver for energiomstilling ved Longyearbyen lokalstyre. Bøckmann forklarte problemstillingen, presenterte en konseptskisse for et fornybart energisystem, og ønsket at jeg skulle se nærmere på hvordan ulike elektrolysør- og brenselscelleteknologier vil påvirke systemet og samspillet med fjernvarmeanlegget.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsen_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectLongyearbyenen_US
dc.subjectAmmoniaen_US
dc.subjectHydrogenen_US
dc.subjectAmmoniakken_US
dc.subjectSvalbarden_US
dc.subjectHydrogen storageen_US
dc.subjectLarge-scale hydrogen storageen_US
dc.subjectH2en_US
dc.subjectNH3en_US
dc.subjectBrenselcelleren_US
dc.subjectFuel cellsen_US
dc.subjectPower systemsen_US
dc.subjectAlkaliske brenselcelleren_US
dc.titleAlkaline fuel cell system fed with hydrogen derived from ammonia, for electric power and heat generation during the winter season in Longyearbyenen_US
dc.title.alternativeAlkalisk brenselcellesystem drevet av hydrogen lagret i ammoniakk, for produksjon av elektrisk energi og varme under vinterhalvåret i Longyearbyenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500en_US
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400en_US
dc.source.pagenumber114en_US
dc.description.localcodeM-MPPen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal