Skolehagen som en realisering av utdanning for bærekraftig utvikling : hvordan legge til rette for en motiverende skolehageundervisning på skolen?
Master thesis
View/ Open
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
- Master's theses (RealTek) [1851]
Abstract
Målet om å få bærekraft inn i undervisningen i skolen får stadig større oppmerksomhet. Nye læreplaner fra 2020 krever at bærekraft skal inn i alle fag. I 2019 har elever over hele landet deltatt i streik for klimaet. Hvordan skolen kan gi elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger i bærekraft, blir derfor stadig viktigere. Denne masterstudien har som formål å undersøke hvordan skolehagen kan bidra til bærekraftig undervisning. Mer konkret undersøker studien hvordan skoler kan legge til rette for skolehageundervisning gjennom å kartlegge og beskrive sentrale aspekter av hva som kan hindre og fremme dette arbeidet. Studiens problemstilling er: Skolehagen som en realisering av utdanning for bærekraftig utvikling – hvordan legge til rette for en motiverende skolehageundervisning på skolen?
Studiet tar utgangspunkt i et 2-årig skolehageprosjekt i forbindelse med et DEKOMP-samarbeid mellom Norges Miljø og Biovitenskaplige Universitet og Utdanningsetaten i Oslo. Her deltok seks skoler og totalt 25 lærere og aktivitetsskole-ansatte. For å belyse problemstillingen har jeg gjennomført et utviklingsarbeid etter en aksjonsforskningsstrategi i samarbeid med lærere på en utvalgt skole i prosjektet.
Datainnsamlingen ble gjort gjennom iakttagende medvirkning. Mer konkret ble det gjennomført tre fokusgruppesamtaler. Utover dette består datamaterialet av spørreskjemaundersøkelser gjort i forbindelse med midtveisevaluering av prosjektet, samt referater og notater fra skolebesøk og kurssamlinger.
Studien er i tre deler. I første del undersøker jeg forskning gjort på skolehage og hva som kjennetegner skolehageundervisning. Deretter behandles bærekraft i undervisning gjennom begrepet utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Med utgangspunkt i kompetansebegrepet diskuterer jeg skolehagens mulighet for å berøre og utvikle elevenes handlingskompetanse. Jeg drøfter UBU og dets kompetansebegrep i forhold til forbindende erfaringslæring, som en sentral læringsteori for bruk av skolehagen som læringsarena. Til slutt i første del kommer jeg inn på hvilke aspekter som kan gjøre skolehagen til en bærekraftig læringsarena når jeg forsøker å karakterisere skolehagens egenart som et undervisningsrom i skolen.
I studiens andre del tar jeg for meg utviklingsprosjektet som ble gjennomført på en deltakende skole. Jeg redegjør for prosessen rundt innsamlingen av data fra 3 fokussamtaler. I fokusgruppen som bestod av skolehagelærere og utenforstående lærer, valgte vi å arbeide med en struktur for hvordan skolehagearbeidet kunne iverksettes på den pågjeldende skole gjennom utviklingen av et årshjul. Årshjulet og et gjennomført undervisningsopplegg knyttet til skolehagen var utgangspunkt for samtalene. Samtidig hadde vi gjennom prosjektperioden utviklet et felles referansegrunnlag i forhold til flere aspekter ved skolehagen som var nyttig i fokussamtalene.
Gjennom den etterfølgende analysen av datamaterialet utkrystalliserte det seg noen sentrale aspekter som kom fram som særlig relevante for problemstillingen. Disse gikk særlig på strukturelle rammefaktorer og deres betydning for etablering og iverksetting av skolehage. En viktig forutsetning for å få til skolehageundervisning på skolen er tverrfaglighet og samarbeid innad i kollegiet. Samtidig kommer jeg inn på hvilke kvaliteter skolehagelæreren trenger å utvikle for å kunne skape en hage på skolen, og ikke minst for å nytte hagen i undervisning i ulike fag. Videre diskuterer jeg ledelsens rolle i relasjon til skolehagearbeidet ved siden av å belyse sentrale aspekter ved skolehagearenaen.
I tredje og siste del diskuterer jeg de viktigste funnene i undersøkelsen opp mot relevant litteratur og teori. Studien indikerer at strukturelle rammer ikke umiddelbart er et hinder for å få til skolehageundervisning på skolen. Samtalepartnere og informanter gir uttrykk for at arbeidet særlig beror på mulighet for samarbeid innad i kollegiet. Kunnskapsoverføring og muligheten for å kunne engasjere seg med ulik grad av forpliktelse er sentralt. Det fremkommer som essensielt at utenforstående lærere får erfaring for undervisningsmetoden med egen kropp. Samtidig tyder undersøkelsen på at lærerne trenger redskaper til å bruke praktiske oppgaver som utgangspunkt for læring i ulike fag, samt en nyansering av hvordan hagen kan nyttes i undervisning.