Bærekraftig byutvikling : en utforskende studie av tilrettelegging for et komfortabelt byklima og urban, fornybar energiproduksjon

Abstract

Globale klimagassutslipp øker stadig, og det planlegges på verdensbasis å produsere dobbelt så mye fossil energi enn det burde for å nå togradersmålet. Samtidig bor stadig større deler av befolkningen i by. Byene bygges høyere og tettere for å kunne huse flest mulig innbyggere og.for å unngå utbygging av verdifull natur. For å redusere ytterligere klimagassutslipp og oppnå en mer bærekraftig fremtid er det behov for mer kunnskap og kompetanse om bærekraftige løsninger.

Bærekraftig byutvikling er en av disse løsningene. Å planlegge med hensyn til byklima og utnyttelse av de fornybare ressursene i byen er i liten grad gjort i dagens byer. Oppgaven utforsker hvordan landskapsarkitekter kan tilrettelegge for et komfortabelt byklima og urban, fornybar energiproduksjon. Vi undersøker hvordan vi ved hjelp av bystrukturene, de fysiske elementene i byen, kan bidra til en bærekraftig byutvikling.

Jo tettere og høyere byggene blir, desto mindre vil byklimaet ligne det omkringliggende klimaet. Det er derfor svært relevant å planlegge med hensyn til byklimaet. Fokus på tilrettelegging for et komfortabelt byklima fører til gode, behagelige, permanente uterom som byens innbyggere kan benytte seg av i lang tid. Dette kan få svært positive ringvirkninger som bedre folkehelse, da større deler av befolkningen tilbringer mer tid utendørs.

Urbaniseringen øker også behovet for energi i byene. Det ville være en stor fordel å generere denne energien der den skal brukes. Hovedfordelene ved dette er at det vil føre til mindre ødeleggelse av natur og at ressursene utnyttes mer effektivt.

Gjennom litteraturstudiet la vi grunnlaget for utarbeidingen av en premissliste som ser på hvordan en kan tilrettelegge for et komfortabelt byklima og urban, fornybar energiproduksjon. Et nordisk fokus og vårt case la føringene for hvilke premiss som ble valgt ut. Gjennom en prosjekteringsdel testes anvendelsen av premisslisten på prosjekteksempelet vårt, Sollihøgda plussby. Premissene ble her benyttet til å designe en by som er tilpasset det lokale klimaet og produksjon av fornybar energi. Prosjekteringsdelen legger stor vekt på prosessen, avveininger og dilemmaer som oppstod i anvendelsen av premissene. Grunnen til at vi ønsket en transparent prosess er slik at andre skal kunne dra nytte av denne informasjonen senere.

Prosjekteringen avdekket tiltak som vil gjøre det enklere å tilrettelegge for et komfortabelt byklima og urban, fornybar energiproduksjon. Disse tiltakene er mer lettfattelig litteratur på temaet og gode, nordiske referanseprosjekter. I tillegg bør data om lokalklima forbedres og gjøres mer tilgjengelig samt at premisslisten bør videreutvikles og tilpasses til hver enkelt kontekst.

Å skape bærekraftige bystrukturer er komplekst og utfordrende. Tilrettelegging for et komfortabelt byklima og urban, fornybar energiproduksjon er kun to av brikkene i det store puslespillet, men to viktige brikker det burde være mer fokus på.

Global greenhouse gas emissions are steadily increasing. It is planned to produce twice as much fossil energy worldwide as we should to reach the 2 degree goal. At the same an increasing amount of the population lives in cities. The cities are being built taller and denser to accommodate more people and to avoid an urban sprawl. To achieve a more sustainable future is there a need for more knowledge and expertise on sustainable solutions. Planning in terms of urban climate and utilization of the renewable resources in the city is to a small extent done in today’s cities. This thesis explores how landscape architects can facilitate a comfortable urban climate and urban renewable energy production. We are exploring how we can contribute to sustainable urban development by using the physical elements of the city. As we keep building denser and taller the city climate changes more and more from the surrounding area. We have to build our cities with regard to the urban climate to facilitate comfortable and permanent outdoor spaces that the city’s residents can use for a long time. The positive effects of this will be more people spending time outside which will lead to improved public health. Urbanization increases the energy needs in the cities. If we could generate the energy where it is used it would have multiple positive benefits. It will lead to less destruction of nature and the resources in the city are utilized more efficiently. Through the literature study, we laid the foundations for a list of principles. This list includes principles on how to plan for a comfortable urban climate and urban renewable energy production. A Nordic focus laid the foundations for which the list was made. Further, the list was used to design a city adapted to the local climate and production of renewable energy. The design process is presented as transparent and understandable as possible. The reason we wanted a transparent process is so that others can take advantage of our findings. The design process revealed some measures that can be made in order to make it easier to prepare for a comfortable urban climate and urban, renewable energy production. The literature should be easily accessible and understandable, and more nordic reference projects would be preferable. Climate data should also be more accessible and improved. We hope our list of principles can be developed and adopted in other relevant projects. Creating sustainable urban structures is complex and challenging. The focus in this thesis on urban climate and urban renewable energy production is only a part of the larger picture. We hope there will be more focus on these important topics in the future.