Betydningen av Den europeiske menneskerettskonvensjon P 1-1 og Grunnloven § 105 ved avvikling av pelsdyrnæringen i Norge

Abstract

Oppgaven tar for seg et svært dagsaktuelt tema vedrørende pelsdyrbøndenes erstatningsrettslige posisjon i forbindelse med avviklingen av pelsdyrnæringen i Norge. Pelsdyrnæringen har lenge vært omstridt. Etter en årelang og grundig utredning konkluderte flertallet i Pelsdyrutvalget NOU 2014:15 at pelsdyrnæringen burde drives videre på en bærekraftig måte. Stortinget vedtok i 2017 at næringens fremtid var sikret, et vedtak som ga landets omkring 200 pelsdyrbønder en forutsigbarhet de lenge har savnet. Allerede ett år senere vedtok regjeringspartiene i Jeløya-erklæringen at pelsdyrnæringen likevel skulle avvikles. Lov om forbud mot hold av pelsdyr trådte i kraft 1. januar 2020. Stortinget har vedtatt at det kan ytes kompensasjon etter en forholdsmessig vurdering fra Regjeringen. Det har i etterkant oppstått en konflikt vedrørende kompensasjonsordningen og hvilke prinsipper som skal legges til grunn for denne. Norges Pelsdyralslag hevder de har krav på full erstatning, mens Regjeringen på sin side tar utgangspunkt i den bokførte verdien av gårdene. Oppgaven har således til hensikt å avklare i hvilken grad lovteksten sikrer tilstrekkelig kompensasjon, samt hvilke prinsipper som skal bli lagt til grunn for denne i lys av Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen P 1-1. Utføringen er i henhold til rettsdogmatisk metode, hvor sentrale rettskilder er lovtekster, lovforarbeider, rettspraksis og rettsvitenskap vurdert etter relevans, egenvekt og innhold.

The objective of this thesis deals with the Norwegian fur farmers right to compensation in light of the recent prohibition against fur farming. As a direct result from the coalition government with the Conservative party and the Progress party, the Liberal party succeeded in getting Parliament to pass the prohibition in 2018. The fur farming industry has been disputed over several years. Throughout the past two decades Parliament has conducted a thorough investigation in regards to animal welfare. The investigation resulted in the majority of the Fur Committee NOU 2014:15 to conclude that the industry should be continued on a sustainable level in the future. The following parliamentary resolution was committed to the Fur Committee’s decision, and provided a long sought after predictability to the fur farming industry. Along with the statutory provision against the fur farming industry, Parliament entitled the farmers to compensation. The following dispute with Parliament and the fur farming industry revolves around which principles of tort law that should be used. This thesis thus intend to clarify to what extent the fur farmers are protected under section 105 of the Norwegian Constitution and the European Convention on Human Rights Article 1 of Protocol no. 1.