Diet, prey deliveries and prey handling of nesting golden eagles (Aquila chrysaetos) in Oppland county, Norway, as revealed by video monitoring of four nests throughout the nestling period

Abstract

In this study I used video monitoring of nests throughout the nestling period to study diet, prey deliveries and prey handling of four breeding pairs of golden eagles (Aquila chrysaetos) in Oppland county, Norway. A total of 456 prey items were recorded delivered at the nests. In total, the following prey items were registered: 296 birds (64.9%), 135 mammals (29.6%), 3 reptiles (0.7%), 1 amphibian (0.2%) and 21 (4.6%) prey items that could not be identified to a prey group. The most common prey species by numbers were willow grouse (Lagopus lagopus) (25%) followed by thrushes (Turdus sp.) (16.3%) and mountain hare (Lepus timidus) (11.2%). In terms of biomass, mammals was the most important prey group and mountain hare the most important prey species (accounting for 41.8% of the total delivered net biomass). Parts from a total of four domestic sheep (Ovis aries) were recorded delivered at the nests, but it is unknown whether the sheep were found dead or killed by the eagles. There were differences in the diet between the nestling periods of 2018 and 2019. Microtine rodents accounted for 17.3% of the diet in 2018 which was a peak year for microtine rodents in the study area. In contrast, no microtine rodents were recorded delivered in 2019, which was a low year for microtine rodents. In 2019 the diet consisted of a total of 89.1% birds, compared to 56.2% in 2018. The probability that a prey item was decapitated prior to delivery at the nest increased significantly with increased gross prey mass and there was a trend that the probability decreased as the nestling became older. The female was the only parent participating in the feeding of the nestlings and did so in 57% of the cases. On average, the nestlings started to feed unassisted when they were 44 days old. When approximately 50 days old it became more likely that the nestling fed unassisted on the smallest prey items (65 days old for the larger prey items). The male delivered most of the prey items to the nests (63%). The male delivered 77% of the birds while the female delivered 69% of the mammals, including 90% of the microtine rodents. The female contributed significantly more in the hunting as the nestlings became older. My study supports the reputation of the golden eagle to be an opportunistic hunter. I found that a minimum of 34 different prey species from four different taxonomic classes (mammals, birds, reptiles and amphibians) were delivered to the nests. However, the golden eagle diet seems to be a result of variations in prey availability (in time and space) within the eagle’s territories.

I denne oppgaven har jeg brukt videoovervåking gjennom perioden ungene var i reiret, til å studere diett, byttedyrleveringer og byttedyrhåndtering hos fire hekkende par kongeørn (Aquila chrysaetos) i Oppland fylke i Norge. Totalt ble 456 byttedyr registrert levert på reirene. Av disse ble det registrert 296 fugler (64,9 %), 135 pattedyr (29,6 %), 3 reptiler (0,7 %), 1 amfibium (0,2 %) og 21 (4,6 %) byttedyr som ikke lot seg identifisere til en byttedyrgruppe. Det mest tallrike byttedyret var lirype (Lagopus lagopus) (25 %) etterfulgt av troster (Turdus sp.) (16,3 %) og hare (Lepus timidus) (11,2 %). Basert på vekt var pattedyr den viktigste byttedyrgruppen og hare den viktigste byttedyrarten (41,8 % av den totale netto vekten levert på reirene). Deler fra totalt fire sauer (Ovis aries) ble levert på reirene, men det er ukjent hvorvidt ørnene fant sauene døde eller tok livet av dem selv. Det var noen forskjeller i dietten mellom sesongene 2018 og 2019. Smågnagere sto for 17,3 % av dietten i 2018 som var et toppår for smågnagere i studieområdet. Derimot ble det i 2019 ikke registrert noen smågnagere levert på reiret i det som var et bunnår for smågnagere i studieområdet. I 2019 besto dietten av totalt 89,1 % fugler sammenlignet med 56,2 % i 2018. Sannsynligheten for at et bytte var dekapitert før levering på reiret økte signifikant med økt brutto byttedyrvekt og det var en klar trend at sannsynligheten minket etter som ungen ble eldre. Hunnen var den eneste av foreldrene som hjalp ungene med å spise, og bisto i 57 % av situasjonene. I gjennomsnitt startet ungene å spise alene etter 44 dager. Etter om lag 50 dager for de mindre byttedyrene, og etter om lag 65 dager for de større byttedyrene, ble det mer sannsynlig at ungene spiste på egenhånd enn at de ble hjulpet av hunnen. Hannen leverte mesteparten av byttedyrene på reiret (63 %). Hannen leverte 77 % av fuglene mens hunnen leverte 69 % av pattedyrene inkludert 90 % av smågnagerne. Hunnen deltok mer i jakten på mat etter hvert som ungene ble eldre. Studiet bekrefter kongeørnas rykte som opportunistisk jeger. Totalt registrerte jeg minst 34 forskjellige arter av byttedyr fordelt på fire taksonomiske klasser (pattedyr, fugler, reptiler og amfibier) levert på reirene. Dietten ser imidlertid ut til å variere basert på byttedyrenes tilgjengelighet (i tid og rom), innenfor ørnenes territorier.