Barns opplevelser og bruk av nærmiljøet til aktivitet i Giske kommune

Abstract

Bakgrunn: I dagens folkehelsearbeid er det fokus på at helse blir til der mennesker bor og oppholder seg. Nærmiljøet er derfor en viktig arena i folkehelsearbeidet og har særlig betydning for barn, da de som oftest oppholder seg i nærhet til hjemmet. Det eksisterer mye kunnskap om hva som er helsefremmende faktorer i nærmiljøet og hva som karakteriserer barnevennlige nærmiljøer, men i Norge er denne kunnskapen i liten grad basert på barns selvrapporterte steder for aktivitet. Det er derfor behov for ytterligere kunnskap om hvordan barn opplever og bruker nærmiljøet til aktivitet, slik at planleggere og lokalpolitikere kan bruke denne kunnskapen i deres arbeid med å utvikle bærekraftige og helsefremmende nærmiljøer. Formål: Hovedmålet med denne oppgaven er å belyse hvordan barn opplever og bruker nærmiljøet til aktivitet i Giske kommune. Metode: For å besvare problemstillingene ble det brukt kvantitativ metode med en deskriptiv casestudie som design. Aggregerte data fra digitalt Barnetråkk i Giske kommune ble kombinert med objektive kartdata, og analysene ble gjennomført ved hjelp av Geografiske informasjonssystemer (GIS) og deskriptive statistiske analyser. Funn: Barna i Giske kommune bruker nærmiljøet til mange ulike aktiviteter, og de har rapportert flere positive enn negative følelser knyttet til nærmiljøet sitt. Det er registrert totalt 10 ulike aktiviteter i kommunen, og de hyppigste registrerte aktivitetene er svømming og ballspill. Barna er mest aktive i tilknytning til boliger, skoler og idrettsanlegg, og de bruker fysiske omgivelser som åpne områder, tettbebyggelse, grønt områder, samt sport- og idrettsplasser mest til aktivitet. Konklusjon: Denne studien har bidratt med ny kunnskap om barns opplevelser og bruk av nærmiljøet til aktivitet i Giske kommune. Barna bruker nærmiljøet til mange aktiviteter, og aktivitetene foregår på ulike arenaer og i ulike fysiske omgivelser. Barna er særlig aktive i nærhet til boliger, skoler og idrettsanlegg, og de bruker åpne områder, tettbebyggelse, sport- og idrettsområder, samt grøntområder mest til aktivitet. Funnene viste også at ulike fysiske omgivelser brukes til ulike typer aktivitet og at barna har flere positive, enn negative følelser knyttet til nærmiljøet sitt. Denne kunnskapen er viktig og relevant for de lokale planleggerne når de skal utvikle nærmiljøene videre, slik at de kan planlegge for gode og barnevennlige nærmiljøer hvor barna kan oppleve positive følelser og muligheter for aktivitet.

Background: Today’s public health work, focuses on that health is created where people live and stay. Therefor the local community becomes a key point in public health work, particularly for children, as they more often participate in activities in their immediate neighborhood surroundings. There is a great deal of knowledge about what are health-promoting factors in the local community and what characterizes child-friendly local communities, but in Norway this knowledge is only in a small extent based on children’s self- reported places for activity. Therefore, there is a need for further knowledge about how children experience and use their local community for activity, so that planners and local politicians can use this knowledge in their work to develop sustainable and health-promoting local communities. Purpose: The purpose of this master’s thesis, was to elucidate how children experience and use the local community in Giske kommune. Method: Based on a quantitative approach, a descriptive case study was conducted. Aggregated data from digital Barnetråkk in Giske kommune were combined with objective map data and analyzed using Geographic Information Systems (GIS) and descriptive statistics. Results: The children in Giske kommune use the local community for many different activities, and they have reported more positive than negative feelings related to their local community. A total of 10 different activities have been registered in the community, and the most frequent activities are swimming and ball games. The children are most active in close vicinity to the housing areas, schools, and sport facilities, and they use physical environments such as open areas, built-up areas, green spaces, as well as sports fields for activity. Conclusion: This study has contributed new knowledge about children’s experiences and use of the local community for activity in Giske kommune. The children use the local community for many activities, and they have more positive feelings related to their local community than negative feelings. They use different physical surroundings, for different activities, and they are especially active in close vicinity to the housing areas, schools, and sport facilities. Open areas, built-up areas, green spaces, as well as sports fields are also important physical environments for the children to be active. This knowledge is important and relevant for the local planners to develop a sustainable community with a focus on child- friendly spaces which create positive experiences and opportunities for activity.