dc.contributor.advisor | Gjøen, Hans Magnus | |
dc.contributor.advisor | Øverli, Øyvind | |
dc.contributor.advisor | Höglund, Erik | |
dc.contributor.advisor | Martins, Catarina I. M. | |
dc.contributor.author | Silva, Patricia Isabel Mota | |
dc.date.accessioned | 2020-11-10T14:31:30Z | |
dc.date.available | 2020-11-10T14:31:30Z | |
dc.date.issued | 2020-11-10 | |
dc.identifier.isbn | 978-82-575-1263-7 | |
dc.identifier.issn | 1894-6402 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2687211 | |
dc.description.abstract | Fear, or threat-sensitive behaviour, is an emotionally guided response allowing animals
to minimize exposure to potential danger. Stress is a set of physiological/behavioural
responses to such exposure. Among other functions, stress responses prompt learning,
and as a result, similar circumstances are later recognised and avoided (feared). In
parallel with higher vertebrates, fish show a strong and consistent individual variation in
behaviour exhibiting two primary types of personalities: proactive and reactive response
patterns. The aim of this thesis is to study the neural basis of threat-sensitive behaviour
in teleost fish, by focusing on brain monoaminergic activity and individual differences
in threat-sensitive behaviour. Results indicate that fish with contrasting stress coping
styles show clear differences in behavioural output when exposed to a fearful situation,
with reactive individuals displaying a more fearful behaviour. Proactive individuals
appear to respond less to changes in the environment; suggesting that their behaviour is
to a larger degree guided by previously learned routines rather than environmental cues.
When exposed to fear and/or stress-inducing stimuli, experimental fish showed
regionally discrete changes in limbic monoamine neurotransmission, supporting the
view that homologues to the mammalian hippocampus and amygdala control individual
differences in behaviour and stimulus perception even in non-mammalian vertebrates. | nb_NO |
dc.description.abstract | Frykt og fryktatferd er emosjonelt styrte responser, utviklet gjennom evolusjon hos dyr
og mennesker for å unngå farer i omgivelsene. Fysiologiske og atferdsmessige
stressresponser, eller stressmestestringsstrategier, er tett koblet til frykt, og disse
responsene kan gjensidig forsterke hverandre. Opplevelse av akutt stress og frykt leder
blant annet til en ekstraordinær innlæring av hendelsesforløpet, noe som fører til at
tilsvarende omstendigheter senere gjennkjennes og unngås (fryktes). I likhet med hos
pattedyr og mennesker vil en hos fisk og andre modelldyr gjenkjenne to grunnleggende
forskjellige stressmestringsstrategier i slike situasjoner, proaktive (preget av aktiv
respons) og reaktive (preget av passiv unngåelse). Denne avhandlingen har undersøkt
underliggende nevrobiologiske mekanismer bak individuell variasjon i fryktatferd hos
fisk, med fokus på de monoaminerge signalsystemene serotonin, dopamin og
noradrenalin. Det ble observert at fisk med ulik stressmestringsstrategier også hadde
ulik fryktatferd, der reaktive individer var mer fryktsomme. En proaktiv
mestringsstrategi innebærer altså at individet reagerer mindre på endringer i miljøet, og
opprettholder innlærte rutiner i større grad. Mikroddisseksjon av spesifikke områder i
hjernen som antas tilsvare pattedyrenes limbiske system (inkludert hippocampus og
amygdala), viste at ulikheter i disse hjernefunksjonene kan forklare utviklingen av ulike
personlighetstyper også hos fisk. | nb_NO |
dc.language.iso | eng | nb_NO |
dc.publisher | Norwegian University of Life Sciences, Ås | |
dc.relation.ispartofseries | PhD Thesis;2015:6 | |
dc.title | The neural basis of threat-sensitive behaviour in fish | nb_NO |
dc.title.alternative | Nevronale mekanismer for fryktatferd hos fisk | nb_NO |
dc.type | Doctoral thesis | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 1 b. (flere pag.) | nb_NO |
dc.relation.project | Fundação para a Ciência e Tecnologia (Portugal): SFRH/BD/44103/2008 | nb_NO |