En sammenlignende studie av kostnader, kapasitet og effektivitet ved norske realiserte og planlagte ettersorteringsanlegg for husholdningsavfall

Abstract

Avfallssektoren spiller en sentral rolle i implementering av sirkulærøkonomi og de fundamentale avfallsprinsippene bygger på reduksjon, gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøre ressurser ved å bruke dem i ny produksjon. Norge er relativt gode på kildesortering sammenlignet med Europa, og i 2018 utgjorde husholdningsavfall omtrent 20 % av total avfallsmengde, mens kun 39,8 % ble sendt til materialgjenvinning. Dermed er Norge langt unna å nå EU sine nye målsetninger for materialgjenvinning som i 2025 ligger på 55 % med en opptrapping til 65 % i 2035. Kunnskaps-grunnlaget viser at å kombinere kildesortering i husholdninger og ettersortering av restavfall ved ettersorteringsanlegg vil øke materialgjenvinningsgraden, men ikke nok til å oppnå EU-målene.

For å lykkes med renovasjonsordningen og et godt system for avfallsbehandling, er befolkningen avhengig av kunnskapsformidling og jevnlig informasjonsflyt fra kommunen og avfallsselskapene. Litteraturen viser at etablering av flere moderne ettersorteringsanlegg er aktualisert i Norge, og potensialet for økt sortering av plastavfall og matavfall er stort. I denne studien sammenlignes sju ulike ettersorteringsanlegg, hvor tre allerede er i drift og de resterende fire er i ulike deler av planleggingsfasen. Behovet for nye investeringer i renovasjonsordningen i Oslo kommune har vært hovedmotivet for at Renovasjons- og gjenvinningsetaten har ønsket denne analysen. Formålet har vært å identifisere forskjeller mellom anleggene ut fra relevante økonomiske nøkkeltall basert på kapasitet og effektivitet. En kontantstrømsanalyse og materialstrømsanalyse benyttes til å analysere og vurdere økonomi, kapasitet og effektivitet på tvers av anleggene.

Et viktig resultat er at realiserte anlegg generelt har høyere akkumulerte investeringskostnader og driftskostnader over hele levetiden enn estimatene for de planlagte anleggene. Planlagte anlegg estimerer også med noe urealistiske store økninger i materialgjenvinningsgrader og gjennomstrømningsandeler per materialtype sammenlignet med hva erfaringstall fra de realiserte anleggene tilsier at er mulig. Norge er ennå i startfasen for etablering av anlegg for ettersortering av restavfall og det er fortsatt behov for teknologiutvikling, strengere politiske rammeverk og støtteordninger til markedene for sekundære råvarer og ressurser.

The waste sector has a key role in the implementation of circular economy, and the fundamental waste principles are based on reduction, reuse, recycling and utilization of resources in new production. Norway is relatively efficient at source separation of household waste compared to Europe, and in 2018 household waste accounted for about 20 % of total waste production, while only 39.8 % was sent to material recovery. Thus, Norway is far from reaching the EU’s material recovery targets, which are at 55 % in 2025 with an escalation to 65 % in 2035. Previous studies show that combining source separation of household waste and post-sorting of residual waste at sorting plants will increase the material recovery rate, but not enough to achieve the EU’s targets.

In order to succeed with the waste management scheme, the population is dependent on knowledge dissemination and a regular flow of information from the municipality and waste companies. Previous studies show that it is applicable to establish additional mechanical waste sorting plants in Norway, and that there is an increased potential for sorting of plastic waste and food waste. In this study, seven different sorting plants are compared, three of them are already in operation whilst the remaining four are in different parts of the planning phase. Need for new investments in the waste management scheme in the municipality of Oslo has been the main reason why the Agency for Waste Management asked for this analysis. Identifying differences between plants by analysing relevant economic key figures based on capacity and efficiency is thus the main purpose. Hence, a cash flow analysis and a material flow analysis are used to study and assess economy, capacity and efficiency across all selected plants.

An important result is that established plants generally have higher accumulated investment costs and operating costs over the lifetime than the estimates for the planned sorting facilities. Planned facilities also estimate somewhat unrealistically large increases in material recovery rates and throughput per waste material, compared with the experiences from established plants indicate as possible. Norway is still in the initial phase of establishing sorting plants for post-sorting of residual waste and there is still a need for technology development, stricter political frameworks and support scheme for the markets for secondary raw materials and resources.