Biogass i Norge : barrierer og utfordringer

Abstract

Biogass er en type fornybar energi som får økende oppmerksomhet og som med fordel kan utnyttes bedre. Klimanytten av biogass avhenger blant annet av hvilke råstoff som er brukt i produksjonen, effektivitet og hva biogassen og bioresten erstatter. Erstatning av diesel og substitusjon av mineralgjødsel gir gjerne den største klimanytten. Markedet for biogass er hovedsakelig rettet mot veitransportmarkedet, men fungerer også til eksempelvis fjernvarme, skipsfart og industri. I Norge er det en beskjeden produksjon av biogass og et behov for en mye sterkere satsing om biogassmarkedet skal utvikles. Anslagene for potensial er mange, men fellesnevneren er at det finnes et uutnyttet potensial. Miljødirektoratet oppgir 2,5 TWh som realistisk produksjonspotensial i 2030. Dette tilsvarer en økning på 2 TWh fra i dag. Det er fortsatt en liten del av energibehovet i transportsektoren (10-12 TWh), men det er en start som kan bli verdifull. Det er i denne oppgaven undersøkt hvilke barrierer og utfordringer som finnes i det norske biogassmarkedet. Utviklingen og statusen for biogass i Danmark og Tyskland er også undersøkt for å vurdere hva Norge kan lære fra land med et langt bedre utviklet marked. To støtteordninger med ulike scenarioer er også vurdert med hensyn til type råstoff og produksjonspotensial i 2030. Undersøkelsene er gjennomført ved litteraturstudie av både markedsituasjon i Norge og status i Danmark og Tyskland. Det er også gjennomført 28 telefon og Microsoft Teams intervjuer med ulike interessenter i biogassmarkedet. Intervjuobjektene er delt inn i fire grupper; biogassprodusenter, bedrifter med kjøretøyflåte, fjernvarme-produsenter og bedrifter med skipsfart. Støtteordningene er beregnet i Microsoft Excel. Resultatene av denne studien har vist at aktuelle biogassforbrukere og produsenter peker på for høye kostnader. Mange aktører poengterer også et mangelfullt fokus fra politikere og myndigheter. Rammevilkårene er uforutsigbare med få drivende virkemidler. Flere langsiktige og gode insentiver er nødvendig for både produsenter og biogassforbrukere, dersom en større andel av potensialet skal utnyttes. I Danmark og Tyskland er el-prisene langt høyere, noe som gjør det mye mer lønnsomt å benytte biogass til produksjon av elektrisitet og varme enn i Norge. Derfor er transportmarkedet mer aktuelt. Med overordnede mål og sterke virkemidler tilpasset norske forhold, kan biogass få en spennende fremtid i Norge.

Bioenergy is a type of renewable energy which are getting an increased amount of attention and could advantageously be utilized on a higher level. The benefits of biogas are among other things dependent on the type of feedstock used in the production, how efficient the process is and what the biogas and digestate is substituting. In case of diesel and mineral fertilizers replacement, use of biogas gives the highest climate yield. The biogas market, as of today, is mainly aimed at the road transport sector, but it’s entirely possible to use for other purposes as well, such as district heating, maritime transport and industry. In Norway, there are a modest production of biogas and a need of much stronger commitment from the authorities if the biogas market is to evolve. There are many estimates of potential, but the common denominator is untapped potential. The Norwegian Environment Agency state a realistic production potential of 2.5 TWh in 2030. This equals an increase of 2 TWh from the current production levels. It’s still a small part of the total energy demand in the transport sector (10-12 TWh), but it’s a start which can be valuable. This thesis assesses which barriers and challenges the Norwegian biogas market is up against. The status in Denmark and Germany is evaluated to find out why biogas is much more common in these countries. Two support schemes with several scenarios are evaluated in relation to feedstocks and production potential in 2030 as well. The evaluations have been executed based on a literature study of the market situation in Norway, and status in Denmark and Germany. In addition to 28 phone and Microsoft Teams interviews with different stakeholders in the biogas market. The interview subjects are divided into four groups; biogas producers, companies with a vehicle fleet, district heating companies and companies with maritime transport. The support schemes are calculated in Microsoft Excel. The results of this thesis have shown that both biogas producers and users emphasize high costs. In general, politicians and the government have a lack of attention directed to biogas. The framework is unpredictable with few methods in favour of biogas. There is a need for long term and strong incentives, both for users and producers. The electricity price is much lower in Denmark and Germany, which makes electricity and heat production more profitable. Therefore, the transport market is more relevant. With superior goals and strong methods adapted to Norwegian conditions, biogas can have an exciting future in Norway.