Bruk av felles trinnareal på norske grunnskoler

Abstract

Kunnskapsløftet i 2006 åpnet opp for flere former for undervisningsmetoder. Med kunnskapsløftet ble det satt fokus på tilpasset opplæring og dermed også en mer variert undervisning (Utdanningsdirektoratet, 2015). For å kunne oppnå målet om variert undervisning må skolene ha tilgjengelige og gode undervisningsarealer som stimulerer til læring. Felles trinnareal kan være en løsning for å tilrettelegge for variert undervisning. Denne masteren tar for seg bruken av felles trinnareal ved å svare på to forskningsspørsmål. Hvordan samsvarer planlagt bruk og faktisk bruk av felles trinnarealer i den norske grunnskolen? Er det en sammenheng mellom utformingen av felles trinnareal og hvor stor del av tiden rommet er i bruk? En kombinasjon av metoder er benyttet for å svare på spørsmålene. Det er benyttet en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode for å svare på forskningsspørsmålene. Den kvantitative delen er basert på observasjon og romprogram. Under observasjonen ble utformingen og bruken av 23 trinnarealer ved ni skoler observert. Den kvalitative delen baserer seg på intervjuer av ansatte ved skolene. Resultatene viser at planlagt og faktisk bruk av felles trinnarealer delvis samsvarer. Det er planlagt at trinnarealene skal brukes til gruppearbeid, oppfølging av enkeltelev og samling av elevene. I realiteten benyttes felles trinnarealer til undervisningsaktiviteter som gruppearbeid, stasjonsarbeid, oppfølging av enkeltelev og individuelt arbeid. Samling av elevene gjennomføres i liten grad. Felles trinnareal blir benyttet til gruppearbeid og individuell oppfølging som planlagt. Skolene hadde ikke planlagt at rommene skulle brukes til individuelt arbeid eller stasjonsarbeid, så her samsvarer ikke planlagt bruk og slik det faktisk brukes. Flere skoler har planlagt sambruk av trinnarealene mellom SFO og skolen, noe som gjennomføres. Resultatene viser også at utforming har lite å si for bruken av felles trinnarealer. Resultatene viser at man ikke kan med en statistisk sikkerhet si at utformingen av felles trinnareal har noe å si for hvor mye rommet blir brukt. Resultatene viser likevel at det er tendenser til at planløsningstypen til rommet kan ha noe å si for bruken. De felles trinnarealene med en mer åpen planløsning brukes mer enn de med en mer lukket form for planløsning. Det må også nevnes at om det felles trinnarealet har et lite areal faller noe av hensikten med å ha rommet bort. Resultatet viser at bruken av undervisningsarealer avhenger mer av pedagogiske strategier enn av selve utformingen til rommet. Endelig konklusjonen er at planlagbruk og faktisk bruk av felles trinnarealer delvis samsvarer. Samling av elever i felles trinnareal blir ikke gjennomført som planlagt. Bruken av felles trinnareal er mer avhengig av den enkeltes skole strategi fremfor utformingen til rommet.

Norwegian school politics changed in 2006 with a new reform called “kunnskapsløftet”. “Kunnskapsløftet” opened the possibilities for using several teaching methods. The reform increased the focus on customized learning and different learning methods. (Utdanningsdirektoratet, 2015). The schools need available learning areas to implement different learning methods because some learning methods take up more space than traditional teaching in classrooms. One common solution to facilitate for different learning methods can be a room called common class level area. This research paper deals with the use of common class level areas in Norwegian schools by researching two questions. How does the planned use of common class level areas corresponds to actual use in Norwegian schools? Is there a connection between the design of the common class level area and how much time the room is used during a school day? I have used a combination of methods to answer the questions. A combination of quantitative and qualitative methodology has been used to answer the two research questions. The quantitative part is based on observations and room plan description. The design and use of 23 common class level areas at nine schools were observed during observation. The qualitative part is based on interviews with employees at each school. The results show a partially consistency between planned use and actual use of common step areas. It is planed that the common class level areas should be used for group work, teaching one pupil and to gather multiple students. Common class level areas are in fact used for activities such as group work, station work, teaching one pupil and individual work. Gathering of multiple students are carried out to a small extent. The rooms are however used for group work and to teach one student. The schools had no plan to use the common class level areas to individual work or station work, so the planned use and actual use do not correspond on these areas. Several schools have planned to use the common class levels areas to be shared between “SFO” and the school and this is carried out. The results also show that the design has little impact on the use of common level areas. The results show, with statistical significance, that there is no significant correlation between the design and the use of common class level areas, but the results indicate that type floor plan might influence the use. The rooms with a more open structure are used more. It should also be mentioned that some of the purpose of having a common class area is gone if the rooms are too small. The result show that the use of education areas depends more on educational strategies than on the design of the room. The conclusion is that planned use and actual use of common class level areas are partially consistent. Gathering of students in the common class level area are not carried out as planned. The use of common class level areas is more dependent on the school’s strategy rather than the design of the room.