"Det er prosessen som gir oss glede" : en kvalitativ studie om livskvalitet og urbant landbruk i Oslo

Abstract

Bakgrunn: Verden over ser vi en økning i andelen mennesker som flytter inn til urbane områder. Byene vokser, noe som fører til økt press på de naturlige omgivelsene. Vi vet fra tidligere forskning at naturen kan bidra til å fremme god helse gjennom blant annet økt fysisk aktivitet, rekreasjon og at naturen byr på en arena for sosial samhandling. Urbant landbruk kan være et eksempel på en aktivitet som har mange av de samme effektene som naturen. Urbant landbruk har allerede satt sine røtter i Oslo og kan vises gjennom «Strategi for urbant landbruk 2019-2030». Strategien har gitt et økt fokus på urbant landbruk som en arena for mangfoldige aktiviteter, derav tiltak som kan fremme folkehelse. Urbane landbruks aktiviteter kan vurderes som et viktig bidrag til bedre folkehelse, da aktivitetene kan passe et bredt spekter av deltagere på tvers av generasjoner, nasjonaliteter og interesser.

Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan urbane landbruks aktiviteter kan benyttes som et virkemiddel for å bedre folkehelsen. Studien undersøker hvordan livskvalitet påvirkes gjennom deltagelse i urbant landbruk ved å bruke Nussbaum (2011) sin kapabilitetstilnærming. Sentralt for denne studien er at de to hagene som undersøkes er offentlige, slik at hvem som helst kan delta.

Metode: Studien benytter en kvalitativ metode med deltagerobservasjon og semistrukturerte intervju. To urbane landbruk er inkludert med totalt ti informanter. Fra Ellingsrud Parsellhage består informantene av fire kvinner, og på Voksenenga Nærmiljøhage er fem kvinner og en mann inkludert. Deduktiv tilnærming med Nussbaum (2011) sin teori og en praktisk bruk av tekstkondensering, er benyttet for å analysere datamaterialet.

Hovedfunn: Studien har avdekket at livskvaliteten til deltagere av urbane landbruks aktiviteter påvirkes gjennom blant annet økt sosial kontakt, økt fellesskap i hagene og nærmiljøet, økt opplevelse av trygghet, kontakt med naturen er viktig, og at aktivitetene gir mange gode følelser som har betydning for den subjektive opplevelsen av livskvalitet. Sist må det påpekes at det er utfordringer med urbant landbruk i form av usikkerhet knyttet til driften. En viktig del av fordelene er derfor forventningen om at de urbane landbrukenes eksistens er vedvarende.

Background: Worldwide, we are seeing an increase in the proportion of people moving into urban areas. Cities are growing, leading to increase pressure on the natural environment. We know from previous research that nature can help to promote good health through increased physical activity, recreation and that nature offers an arena for social interaction. Urban agriculture can be an example of an activity that has many of the same effects as nature. Urban agriculture has already set its roots in Oslo and can be viewed trough the “Strategy for urban agriculture 2019-2030”. The strategy has increased focus on urban agriculture as an arena for diverse activities, among other things, to promote public health. Urban agricultural activities can be considered as an important contribution to increase public health, as the activities can suite a wide range of participants across generations, nationalities and interests. Purpose: The purpose of this study is to investigate how urban agricultural activities can be used as a tool to improve health. This paper investigates how quality of life is affected trough participation in urban agriculture using Nussbaums (2011) capability approach. Central to this study is that the two gardens who has been included are both public, so anyone can participate. Method: This study uses a qualitative method with participant observation and semi-structured interviews. Two urban agricultures are included with a total of ten informants. The informants from Ellingsrud Parsellhage consist of four women, and at Voksenenga Nærmiljøhage are five women and one man included. Deductive approach with Nussbaums (2011) theory and a practical use of text condensation is used to analyse the data. Main findings: This study has revealed that the quality of life of participants in urban agriculture activities is influenced by increased social contact, increased community in the gardens and the local environment, increased sense of security, contact with nature is important, and that the activities give many good feelings that affect the subjective quality of life. Lastly, it must be pointed out that there are challenges with urban agriculture is terms of operational uncertainty. An important part of the benefits is therefor the expectation that the gardens are sustained.