Diet, prey deliveries, and prey handling of nesting urban peregrines (Falco peregrinus) in England, as revealed by continuous video monitoring

Abstract

The peregrine falcon (Falco peregrinus) is one of the most studied birds of prey. New developments within video recordings, and particularly the use of web cameras at the nest of urban peregrines, has allowed for a more direct way to study the diet and prey handling through continuous video monitoring. The purpose of the study was to gain an insight into an urban peregrine falcon pair’s choice of prey in the breeding season and was conducted through video footage at their nest platform at the Norwich Cathedral, Norfolk. Registrations of prey delivery and prey handling took place from the day the first nestling hatched in May until all three fledged in June. A total of 224 prey items were recorded delivered at the nest, with all of them being birds. Pigeons (Columbidae) were the most common prey by both numbers and gross prey body mass, making up 60 % and 86 % respectively. Thrushes (Turdus spp.) were the second most common prey, contributing with 19 % of the delivered prey items. The probability that a prey item was delivered by the female increased with gross body mass. Thus, although the male delivered more prey items in numbers, the female delivered a higher number of heavier prey item. The probability that a prey item was decapitated prior to delivery increased with gross prey body mass, decreased with nestling age and was higher when the delivering parent was the female. Further, the probability that a prey item was plucked or partly consumed prior to delivery also increased with gross prey body mass. Both adults handled prey at the nest, but the female handled more prey items than the male. The nestlings did not start to feed on prey unassisted until they were 27 days old, and the probability that they would feed on a prey item unassisted increased with nestling age and decreased with net prey body mass. Of the prey items handled, 46 % were handled in more than one feeding bout. Total number of feeding bouts spent on a prey increased with net prey body mass and decreased with nestling age. The probability that a prey item was eaten up in the nest increased with nestling age and decreased with net prey body mass. Mean total handling time was 13 min and 28 s. The probability that the female would fly out with prey leftovers was higher when she was the one who delivered the prey item than when the male had delivered the prey item. For future studies, it would be beneficial to combine indirect observations through video and direct observations from the nest surroundings to get a fuller picture of the life inside and outside of the peregrine nest.

Vandrefalken (Falco peregrinus) er blant mest studerte rovfuglene som finnes. Nye utviklinger innenfor videoopptak, og spesielt bruken av webkameraer i reiret til urbane vandrefalker, har gitt mulighet til en mer direkte måte å studere dietten og byttedyrhåndteringen gjennom kontinuerlig videoovervåking. Hensikten med studien var å få en innsikt i et urbant vandrefalkpar sitt valg av byttedyr i hekkesesongen, og ble utført ved bruk av videoopptak fra reirplattformen deres på katedralen i Norwich, Norfolk. Registreringene av byttedyrlevering og byttedyrhåndtering fant sted fra dagen den første ungen klekket i mai til alle tre var flygedyktige i juni. Totalt 224 byttedyr ble registrert levert ved reiret, og alle var fugl. Duer (Columbidae) var det vanligste byttet i både antall og brutto byttedyrkroppsmasse og utgjorde henholdsvis 60 % og 86 %. Troster (Turdus spp.) var det nest vanligste byttet, og bidro med 19 % av leverte bytter. Sannsynligheten for at et bytte ble levert av hunnen økte med brutto kroppsmasse, så selv om hannen leverte flest bytter i antall, leverte hunnen størst byttedyrmasse. Sannsynligheten for at et bytte ble dekapitert før levering økte med brutto kroppsmasse, minket med alder på ungene og var høyere når hunnen leverte byttet. Videre økte også sannsynligheten for at et bytte ble ribbet eller spist på før levering med brutto byttedyrkroppsmasse. Begge de voksne håndterte bytter på reiret, men hunnen håndterte flere bytter enn hannen. Ungene begynte ikke å spise av bytter uten assistanse før de var 27 dager gamle, og sannsynligheten for at de spiste på et bytte uten assistanse økte med ungenes alder og minket med netto byttedyrkroppsmasse. Av byttene som ble håndtert, ble 46 % håndtert over mer enn ett måltid. Totalt antall måltider på samme bytte økte med netto byttedyrkroppsmasse og minket med alder på ungene. Sannsynligheten for at et bytte ble spist opp i reiret økte med alder på ungene og minket med netto byttedyrkroppsmasse. Gjennomsnittlig total håndteringstid var 13 min og 28 sek. Sannsynligheten for at hunnen fløy ut med rester av byttet fra reiret var høyere når det var hun som hadde levert byttet enn når hannen hadde levert byttet. For fremtidige studier ville det vært fordelaktig å kombinere indirekte observasjoner i form av video og direkte observasjoner fra omgivelsene rundt reiret for få et mer fullstendig bilde av livet på innsiden og utsiden av vandrefalkreiret.