Blåser i Finnskogen? : en sammenligning av energirettferdighet og skogfinnenes rolle i vindkraftutbygging på norsk og svensk side av Finnskogen

Abstract

En global energiomstilling fra fossil - til fornybar energi, trekkes frem som et av svarene på FNs bærekraftsmål. Utbygging av landbasert vindkraft er «i vinden», hvor denne oppgaven sammenligner to konkrete vindkraftprosjekter i landskapsområdet Finnskogen, som ligger langs begge sider av riksgrensen ved Innlandet og Värmland. Området har fått sitt navn etter skogfinnene, som i dag er anerkjent som nasjonal minoritetsgruppe i Norge og Sverige. Det er viktig å bevare Finnskogens naturgrunnlag og kulturhistorisk særpreg for å gjenfortelle den skogfinske kulturarven. På den andre siden bærer området på fornybare ressurser med vind og vassdrag, med potensiale for fornybar energiproduksjon. I 2016 ble det gitt konsesjon til Kjølberget vindkraftverk på norsk side av Finnskogen, mens i 2018 ble søknad om Mangslidberget vindkraftverk på svensk side av Finnskogen trukket. Dette var et resultat av Torsby kommune sin vindkraftsplan, som definerte Finnskogen som et stoppområde for vindkraftutbyggijng. To lignende vindkraftprosjekter i samme landskapsområde, men forskjellige land, resulterte i ulike utfall.

Oppgaven er en komparativ studie av de ulike prosessene. Gjennom rammene for «energirettferdighet» rettes søkelyset mot hvordan vi kan få til en energiomstilling som også er sosialt rettferdig. Det stilles spørsmålstegn ved hvordan skogfinske interesser blir anerkjent, involvert og eventuelt kompensert i spørsmålet om vindkraftverk på norsk og svensk side, og hvilke forklaringsfaktorer som kan ligge bak de ulike utfallene. Skogfinske interesser reiser et interessant spørsmål grunnet deres særskilte vern gjennom begge landenes ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Datainnsamlingen er gjort ved hjelp av dokumentanalyse, samt semistrukturerte dybdeintervjuer med utvalg bestående av representanter for skogfinske interesser, sentrale myndigheter og utbygger.

Studien finner en lavere grad av anerkjennelse av Skogfinnene i Norge enn i Sverige. Dette kan ha påvirket utfallet i prosessene, og forklare forskjell ved den norske og svenske konsesjonsprosessene: Lav anerkjennelse av skogfinnenes interesser på norsk side førte til lav deltakelse. Lav deltakelse ga lav påvirkningskraft, som igjen førte til stor misnøye rundt resultatet av Kjølberget vindkraftverk. Avslutningsvis trekkes det frem noen forhold, eller mulige årsaksfaktorer, som har bemerket seg som faktorer som kan ha påvirket og bidratt til ulikhetene: (1) Kommunenes ulike rolle, (2) Lokal, offentlig ”beskyttelse” i sverige, (3)Vindkraftverkenes ulike plasseringer på Finnskogen, (4)Tidsforklaring (5) Forskjellig forståelse av ”helhetlig landskapsområde” (6) Kjølberget vindkraftverk ”vekket” skogfinske interesser for Mangslidberget.

Restructuring global energy from fossil fuels to renewable energy is highlighted as one of the answers to achieve the UN sustainable development goals. Developing wind power is ”in the air”, and this thesis compares two specific wind power projects in Finnskogen. Finnskogen is a landscape area along both sides of the Norwegian/Swedish border, between Innlandet in Norway and Värmland in Sweden. The area is named after «skogfinnene», who are today recognized as a national minority group in both Norway and Sweden. Preserving Finnskogen nature is important for re-telling skogfinnenes cultural heritage. On the other hand, the area’s wind and waterfalls carries great potential for renewable energy. In 2016, a wind power license was granted to Kjølberget Wind Park on the Norwegian side of Finnskogen. In 2018, a wind power application was revoked for Mangslidberget on the Swedish side of Finnskogen. This was a direct result of Torsby municipality’s wind power plan, that defined Finnskogen as a “stopping area” for wind power development. Two similar renewable energy projects in the same area, but different countries, resulted in two different outcomes.

The thesis is a comparative research of the Norwegian and Swedish licencing processes. The framework for ”energy justice” focuses on how we can achieve socially equal energy conversion. The research questions asked how Skogfinnene are recognized, involved and compensated in relation to wind turbines installations on the Norwegian and Swedish side of Finnskogen, and what factors may explain the different outcomes. The values of Skogfinnene raise an interesting question because of their special protection through the Council of Europe’s Framework Convention for the Protection of National Minorities, which both Norway and Sweden have ratified. The data collection was done by means of document analysis, as well as semi-structured interviews with a selection of representatives of Skogfinnene, central authorities and the wind energy companies.

The research finds a lower degree of recognition of Skogfinnene in Norway than in Sweden. This may have impacted various outcomes that explain why Swedish and Norwegian licencing practices differ: low recognition of Skogsfinnenes on the Norwegian side led to low participation in the licensing process. Low participation resulted in low impacts to change the wind park during the licencing process, which in turn led to a greater dissatisfaction with the Kjølberget Wind Park approval. Finally, the thesis draws possible factors which may have influenced and contributed to inequalities between the Norwegian and Swedish licensing process: (1) The different role of municipalities, (2)Skogfinnene had a local, public ”protection” in Sweden, (3) time differences (5) Different understanding of ”landscape area” (6)Kjølberget wind park ”aroused” skogfinnene to participate in the planning process at Mangslidberget.