Hvordan kan ny teknologi stimulere til bedret risikohåndtering ved akkvisisjon av utviklingseiendom til boligformål?

Abstract

Oppgaven omhandler risikohåndtering ved akkvisisjon av utviklingseiendom til boligformål og hvordan ny teknologi kan stimulere til bedret risikohåndtering i akkvisisjonsfasen. Undersøkelsen følger en kvalitativ metodikk med semistrukturerte dybdeintervjuer ved akkvisisjons- og investeringsavdelinger hos et utvalg av Norges største boligutviklere. Deltakelse på konferanser og seminarer, uformelle samtaler med aktører i eiendomssektoren, sentrale teknologiselskap, analyse- og rådgivningsmiljøer samt egne erfaringer og refleksjoner, har vært avgjørende som grunnlag for undersøkelsens analyse og konklusjon. Oppgaven har en gjennomgående eksplorativ tilnærming da det finnes lite forskningen på området.

Oppgaven belyser hvordan akkvisitører foretar tomtekjøpsvurderinger, hvordan akkvisitører angriper ulike risikoposter i akkvisisjonsfasen og hvordan beslutningsgrunnlaget er egnet for bruk av teknologiske verktøy. Oppgaven undersøker hvorfor eiendom, verdens største aktivaklasse, er en av de minst digitaliserte bransjene i verden.

Undersøkelsen viser at det er utfordringer med implementering av ny teknologi i en fase der risikovurderinger er basert på innsikt, forståelse, kompetanse og intuisjon. Ny teknologi har imidlertid stor nytteverdi som verktøystøtte i risikohåndtering av både kvalitative og kvantitative parametere som legger grunnlaget for beslutningstaking. Oppgavens analysekapittel viser at teknologiske verktøy i hendene på kompetente akkvisitører kan gi bedret kunnskapsunderlag ved erverv av eiendom, slik at risiko for feilvurderinger reduseres.

Oppgaven argumenterer for at det primært er i de første fasene i akkvisisjonsprosessen der ny teknologi kan bedre risikohåndtering. Ny teknologi kan bedre analyse, kartlegging og identifisering av utviklingseiendom, at ny teknologi kan bedre risikohåndtering ved å kartlegge og analysere sentrale beslutningsgrunnlag, øke framdriften, redusere kostnader og gi avgjørende innsikt tidlig i en tomtekjøpsvurdering, samt også bedre informasjonsflyten i hele akkvisisjonsprosessen. Avgjørende beslutningstaking med høy risiko vil imidlertid alltid ligge i hendene på akkvisitørene. Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at tilstrekkelig kompetanse i kombinasjon med teknologiske verktøy kan danne et godt utgangspunkt for å stimulere til bedret risikohåndtering ved akkvisisjon av utviklingseiendom til boligformål.

This master thesis is about risk management in acquisition of residential development projects and how technology may contribute to improved risk management during the acquisition phase. The survey was conducted using a qualitative methodology including semi-structured interviews of acquisition and investment teams within several of the largest residential developers in Norway. Attending real estate conferences and seminars, informal conversations with real estate professionals, tech-companies, research and advisory firms as well as personal experience and reflections has played a vital part in the analysis and conclusion of this paper. The approach has been mainly explorative as minimal research exist on the topic.