T-banestasjoner : en av hverdagens møteplasser?

Abstract

I likhet med alle andre land må Norge arbeide målrettet for å kutte en vesentlig andel av de årlige klimagassutslippene grunnet klimaendringene. For å imøtekomme utslippsproblematikken ble det i 2012 utarbeidet en nasjonal målsetting om at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Oslo kommune har også en ambisiøs klimapolitikk med mål om å være tilnærmet utslippsfri innen 2030. For å imøtekomme nasjonale og lokale målsetninger må flere av byens innbyggere velge kollektive reiser fremfor reiser med bil. Kommunen satser derfor sterkt på utbygging og oppgradering av byens T-bane.

Som av- og påstigningspunkt utgjør T-banestasjoner et viktig ledd i reiser med T-banen. For mennesker som reiser med T-banen daglig, og gjerne flere ganger om dagen, er stasjonene et sted det kan måtte tilbringes mye tid i hverdagen. Dagens T-banestasjoner har en svært enkel og monoton utforming, og til tross for stasjonenes viktige betydning er de ikke et sted som vanligvis oppsøkes foruten i reisesammenheng. For at flere skal ønske å reise kollektivt tror vi derfor det er svært viktig å gjøre stasjoner til bedre oppholdssteder enn hva de er i dag, slik at opphold på stasjoner ikke oppleves som en ulempe som kan hindre folk fra å velge kollektivtransport.

I denne oppgaven undersøkes hvordan bruk av vegetasjon og farger, stedskarakter og tilrettelegging for aktivitet kan skape økt opplevelseskvalitet slik at stasjoner blir attraktive møteplasser som innbyr både reisende og ikke-reisende til opphold. Målet er at flere skal velge å reise kollektivt for en bærekraftig fremtid. Oppgaven resulterer i prosjektering av Oppsal og Slemdal T-banestasjon for å vise hvordan vegetasjon, farger, stedskarakteristiske element og tilrettelegging for ulike aktiviteter kan gi varierte T-banestasjoner med gode opplevelseskvaliteter.

Like all other countries, Norway must work purposefully to cut a significant proportion of the annual greenhouse gas emissions due to climate change. In 2012 it was decided on a national level that the growth in passenger transport in metropolitan areas should be taken by public transport, bicycle and walking in order to accomodate the emission problem. The municipality of Oslo also has an ambitious climate policy with the goal of being virtually emission-free by 2030. In order to meet national and local objectives, several of the city’s residents must choose collective travels rather than car travels. The municipality is therefore investing heavily in the development and upgrading of the city’s metro.