Byforming for bedre mental helse vinterstid

Abstract

Flere studier viser at det er større utbredelse av mentale lidelser i urbane strøk sammenlignet med rurale strøk. Samtidig er det stadig flere som velger å bo i byer, både på verdensbasis og i Norge. Omgivelsene våre har påvirkning på vår mentale helse, trivsel og velvære, noe som betyr at det ligger et stort potensial i å forbedre folkehelsen gjennom utformingen av gater og byrom. For at planleggere, landskapsarkitekter og andre profesjonelle som driver innen byutvikling skal kunne bidra til å skape mer helsefremmende byer, bør de ha kjennskap til hvordan miljøet påvirker oss.

I Norge har vi lange vintre, noe som gjør det vanskeligere å ferdes ute, og at vi oppholder oss mer innendørs. Dette kan medføre sosial isolasjon og dårligere mental helse i vinterhalvåret. Undersøkelsene i denne oppgaven tar for seg hvordan gater og byrom bør utformes for å forbedre mental helse på vinteren. Denne problemstillingen undersøkes gjennom å se på hvordan byrom kan tilgjengeliggjøres, hvordan byrom kan oppfordre til sosiale interaksjoner, og hvordan byrom kan virke restituerende vinterstid.

Oppgaven er en kvalitativ studie der observasjon og intervju benyttes som metoder. Datainnsamlingen ble gjennomført i Moss sentrum, der tre forskjellige byrom ble observert over tre dager, og 30 informanter ble spurt om sine miljøpreferanser, bruk og opplevelser av byrommene. Dataene blir analysert og vurdert opp mot relevant teori hentet fra sosiologi og miljøpsykologi. Teoriene dreier seg om samspillet mellom miljø og mental helse, med fokus på restitusjon, opplevd trygghet, sosial støtte og trivsel.

Resultatene fra datainnsamlingen samsvarer i stor grad med teoriene, noe som tyder på at de med fordel kan benyttes for å utforme helsefremmende byrom, også vinterstid. Analyser av datamaterialet viser at den fysiske utformingen av miljøet er en viktig påvirkende faktor for mental helse, men at det også er andre faktorer som er sentrale. Mange av informantene omtalte byliv som en viktig kilde til trivsel, og samtlige ønsket seg mer aktivitet og flere begivenheter i byen om vinteren. Videre tyder dataene på at byrommene dekker mange viktige sosiale funksjoner, både gjennom aktiv og passiv sosial kontakt.

I oppgavens konklusjon oppsummeres de viktigste funnene i seks anbefalinger. Anbefalingene baserer seg på teori, tidligere forskning, samt egne undersøkelser, og er ment som overordnede retningslinjer for å skape mentalt helsefremmende bymiljøer.

Several studies show that there is a greater prevalence of mental disorders in urban areas compared to rural areas. At the same time, more and more people are choosing to live in cities, both worldwide and in Norway. Our surroundings have an impact on our mental health and wellbeing, which means there is great potential in improving public health through the design of streets and urban spaces. In order for planners, landscape architects and other urban development professionals to create more health-promoting cities, they should be aware of how the environment affects us. The long winters we experience in Norway makes it more difficult to travel outside and makes us stay more indoors. This can lead to social isolation and poorer mental health during winter. The studies in this paper deal with how streets and urban spaces should be designed to improve mental health in winter. This issue is explored by looking at how urban spaces can be made more available, how urban spaces can encourage social interactions and how urban spaces can act as restorative environments during wintertime. The thesis is a qualitative study that uses observation and interviews as methods. The data collection was conducted in the city centre of Moss, where three different urban spaces were observed over three days, and 30 informants were interviewed about their environmental preferences and their sense of the urban spaces. The data is analysed and evaluated against relevant theory borrowed from the fields of sociology and environmental psychology. The theories revolve around how mental health is affected by the environment, with a focus on restitution, perceived safety, social cohesion and wellbeing.