Bærekraftig overvannshåndtering : begrepsforståelse og utvikling av indikatorer

Abstract

De siste årene har større nedbørsmengder kombinert med urbanisering og fortetting av arealer, resultert i flere utfordringer tilknyttet overvann. Interessen har økt betraktelig for å finne bærekraftige løsninger som imøtekommer de forventede klimaendringene og den fremtidige befolkningsveksten. Det er derimot liten felles forståelse for hvilke løsninger for håndtering av overvann som er bærekraftige og når det i tillegg finnes svært mange begreper tilknyttet overvannshåndtering nasjonalt, blir det vanskelig å praktisere bærekraftig overvannshåndtering. Det er et behov for å tydeliggjøre definisjoner på begreper som benyttes om overvann og denne oppgaven går derfor i dybden på de ulike begrepene slik at bransjen kan få en bedre systemforståelse og økt tverrfaglig forankring av overvann. Begrepsavklaringen bidrar til en økt forståelse for hva som ligger til grunn i begrepet bærekraftig overvannshåndtering, men det er også et behov for kunnskap om hva som må til for å oppnå bærekraftig overvannshåndtering. Da bærekraft i seg selv kan være vanskelig å måle, er det behov for å måle grad av bærekraftighet og kartlegge måloppnåelse over tid. Oppgaven tar for seg hvordan indikatorer for bærekraftig overvannshåndtering kan utvikles ved hjelp av FNs bærekraftsmål og utfordringer tilknyttet overvann. Denne metoden bidrar til å sette bærekraftsmålene på et kommunalt nivå, samtidig som indikatorene setter en tydelig ramme for hva som menes med bærekraftig overvannshåndtering.

Det viser seg at bærekraftig overvannshåndtering er et svært sammensatt begrep og det er mange faktorer som spiller inn for å oppnå bærekraftig overvannshåndtering. I denne oppgaven fremkommer det at norske kommuner har et stort kunnskapsbehov tilknyttet håndtering av overvann. Kommunene opplever blant annet et behov for mer kunnskap om overvannstiltak som ikke inkluderer rør. Videre fremkommer det at kommuner benytter mange ulike overvannsbegreper i kommunale plandokumenter, og til tross for at samfunnet utvikler seg i en retning som vektlegger bærekraft, er det begrepet lokal overvannshåndtering som dominerer i kommuneplanene. Indikatorer kan være et nyttig verktøy for kommuner som ønsker å kartlegge om de kommunale overvannsstrategiene fremmer en bærekraftig overvannshåndtering eller om det er behov for endringer. Det er nødvendig å iverksette tiltak som bidrar til å forenkle overvannshåndtering på kommunalt nivå, men det forutsetter at kommunene har tilgang på et tilstrekkelig utformet lovverk og andre virkemidler som fremmer bærekraftig utvikling.

In recent years, increased amounts of precipitation combined with urbanization and dense surfaces, have resulted in more challenges associated with stormwater. The interest for finding sustainable solutions which accommodate the expected climate changes and the future population growth, has increased considerably. There is however a small common understanding for which solutions associated with stormwater management that are sustainable and when it additionally exists several concepts related to national stormwater management, it will be difficult to practice sustainable stormwater management. There is a need to clarify definitions of concepts used about stormwater. Therefore, this thesis goes into the different concepts so the industry can get a better understanding of stormwater systems and an increased multidisciplinary anchoring of stormwater. The clarification of the concepts contributes to an increased understanding of the principal behind the concept of sustainable stormwater management. There is also a need for knowledge about what needs to be done to accomplish sustainable stormwater management. Since sustainability in itself can be hard to measure, there is a need to measure degree of sustainability and chart goal achievement over a period of time. The thesis clarifies how indicators for sustainable stormwater management can be developed by using the UN´s sustainability goals and challenges associated with stormwater. In this way, the indicators contribute to implement the sustainability goals at a municipal level, while at the same time providing a clear framework for what is meant by sustainable stormwater management.

It turns out that sustainable stormwater management is a very complex concept and several factors play a role in accomplishing sustainable stormwater management. In this thesis it appears that Norwegian municipalities have a great need for knowledge associated with stormwater management. The municipalities, among other things, experience a need for more knowledge about stormwater measures that do not include pipes. Furthermore, it appears that municipalities use many different stormwater concepts in municipal plan documents, and despite the fact that society is developing in a direction that emphasizes sustainability, the concept of local stormwater management dominates in the municipal plans. Indicators for sustainable stormwater management can be an important tool for municipalities, enabling municipalities to identify whether the stormwater management measures promote sustainable stormwater management or whether changes are needed. It is necessary to implement measures to accommodate the expected challenges associated with stormwater, but this requires that the municipalities have access to an adequately designed legislation and other instruments that promote sustainable stormwater management.