Drikkevann og kokeråd : mixed-methods kartlegging av praksis blant norske kommuner i 2018

Abstract

I Norge har vi god tilgang på trygge drikkevannskilder. Distribusjonsnettet er imidlertid aldrende og sårbart for forurensning, blant annet grunnet et enormt vedlikeholdsetterslep. Kontaminert drikkevann kan være en eksponeringsvei for sykdomsfremkallende mikroorganismer som kan berøre mange på kort tid. Problemstillinger knyttet til at ferdigbehandlet drikkevann står i fare for å bli kontaminert på distribusjonsnettet mellom vannverket og abonnentene har fått lite oppmerksomhet. Det er godt kjent at koking av drikkevann effektivt dreper mikrobiell forurensning, og er globalt sett et mye brukt tiltak. Til tross for dette er det generelt lite kunnskap om kriterier og utløsende faktorer for utsendelse av kokeråd i Norge. Det er heller ikke kjent hvilke holdninger kommunene har til bruk av kokeråd. Målet med denne studien var å kartlegge gjeldende praksis knyttet til kokeråd i Norge. Kartleggingen omfattet antall kokeråd med tilhørende årsaker, samt rutiner og holdninger til kokeråd. Til kartleggingen ble det brukt en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metode – såkalt Mixed Methods. Data om praksis og holdninger til kokeråd ble innhentet ved hjelp av en web-basert spørreundersøkelse (Questback) som ble sendt til alle kommuner i Norge per oktober 2019. I tillegg ble nøkkelpersoner innen vannforsyning i noen kommuner intervjuet. Data fra spørreundersøkelsen ble analysert deskriptivt og informasjon fra intervjuene ble systematisert og fremstilt narrativt. Det ble mottatt svar fra 139 kommuner (en svarprosent på 33 %). I 2018 ble det sendt ut 396 kokeråd av 49 av disse kommunene. Hovedvekten av kommunene sendte ut ingen eller ett kokeråd. Studien viste at det var ulik praksis og ulike rutiner for kokeråd, til tross for likt regelverk. Det var ulik vurdering av risiko, og varierende kompetanse innen smittevern og beredskap i kommunene. Det var uoverensstemmelse mellom oppgitte kriterier og holdninger, og eksisterende praksis for utsendelse av kokeråd. Utsendelse av kokeråd ble hovedsakelig vurdert av teknisk personell, og i mindre grad i et smittevernperspektiv. Det kan se ut til at drikkevannsforskriftens varslingsplikt ved helsemessig utrygt vann ikke alltid etterleves fullt ut. Nasjonale retningslinjer kunne bidratt til en mer harmonisk vurdering av kokeråd over kommunegrensene, og dermed raskere og mer riktig respons.

Norway has good access to safe drinking water sources. The distribution network is unfortunately ageing and vulnerable to contamination, in part due to a massive maintenance backlog. Contaminated drinking water may rapidly expose large parts of the population to pathogenic micro-organisms. The topic of processed and clean drinking water being contaminated on the distribution network has received surprisingly little interest. It is well established that boiling of drinking water effectively kills pathogens, and boiling is globally a much-used measure. Nonetheless, little is known about the governing criteria behind boil water advisories (BWAs) in Norwegian municipalities. The municipalities' attitude towards BWAs is also largely unknown. The aim of this study was to map the current state of BWAs in Norway. The survey covers the number of BWAs with associated causes, as well as routines and attitude towards BWAs. The survey has been conducted by mixed methods, using both quantitative and qualitative approaches. Data on practical use of and attitude towards BWAs was collected using a web-based survey, distributed to all Norwegian municipalities as of October 2019. Additionally, key water supply personnel from some municipalities were subject to interviews. Data from the web-based survey was analyzed descriptively, while information from the interviews was systemized and presented in a narrative manner. A total of 139 municipalities completed the web-based survey, amounting to 33 %. During 2018 49 Norwegian municipalities sent a total of 396 BWAs. The majority sent none or just a single BWA. The study revealed quite different practices and routines for BWAs, despite common regulations. The municipalities showed differences in their risk assessment, and a varying level of competence within disease control and emergency readiness. It was found to be discrepancies between stated criteria and attitude as compared to the actual use of BWAs. BWAs were largely devised by technical water supply personnel, and to a much lesser degree from the perspective of disease control. The findings indicate that the public information requirement as stated in the water supply regulations may not always be fully met. National BWA guidelines would possibly have helped harmonizing the use of BWAs across different municipalities, thereby ensuring a more rapid and adequate response in many situations.