Rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtaler etter reguleringsplan : i hvilken grad vil begrensninger i lovreguleringen av utbyggingsavtaler, avvike fra vilkår for bruk av rekkefølgebestemmelser til gjennomføring av tiltak etter planen

Abstract

Oppgaven er bestående av åtte kapitler. Det første kapittelet beskriver valg av tema, problemstilling og metode. Kapittel to til fem er en gjennomgang av plan hierarkiets inndeling og funksjoner. Det gis her en grundig gjennomgang av de ulike planenenivåene og forvaltningens bruk rekkefølgebestemmelser som virkemiddel til gjennomføring av planen. Her viser jeg blant annet til Selvaag dommen før kapittel fem bryter ned til forvaltningsrettslig fin juss. Siden tiltak i utbyggingsavtalen må følge av et rekkefølgekrav ble det naturlig å vinkle over på en det privat-/offentlige avtaleforholdet i kapittel seks. Kapittelet beskriver bruken av utbyggingsavtaler etter kapittel 17 i plan- og bygningsloven. I tillegg til å være avhandlingens lengste kapittel er det her inntatt den ferske tingrettsdommene Entra hvor Oslo kommune tapte på ugyldig bruk av tiltak i utbyggingsavtale. Vilkårene i dommen blir grundig gjennomgått, før de to dommene forenes i en felles drøftelse og sammenlikning av vilkårene i dommene. Begge dommene er anket til lagmannsretten og var som utgangspunkt berammet i 2020. Det siste kapitlet undersøkes to rapporter med kommunal- og moderniseringsdepartementet som oppdragsgiver. Den ene rapporten kartlegger næringens erfaring med og vurderer dagens bruk av utbyggingsavtaler. (Bygg21-rapporten) Den andre rapporten vurderer hvordan infrastruktur kan finansieres på en mer effektiv måte i fremtiden. (SØA-rapporten)Avslutningsvis ligger mine egne refleksjoner rundt modellene og bidrag til løsning.

The thesis consists of eight chapters. The first chapter describes the choice of topic, problem and method. Chapter two to five are reviews of the hierarchy of the planning and building authorities. Here, a thorough review of the various plan levels and the administration's use of order provisions are used as a means of implementing the plan. Among other things, I refer to the Selvaag judgment before chapter five breaks down to administrative fine law. Since measures in the physical development agreement must follow a sequential requirement, it became natural to switch to the contractual relationships between the private and the public in chapter six. This chapter describes the use of physical development agreements in accordance with chapter 17 of the Planning and Building Act. In addition to being the longest chapter of the thesis, the new District Court judgment Entra has been included here where the municipality of Oslo lost the invalid use of measures in the development agreement. The terms of the judgment are thoroughly reviewed before the two judgments are united in a joint discussion and comparison of the terms of the judgments. Both judgments are appealed to the Court of Appeal and were, by law, scheduled for 2020. The last chapter examines two reports with the Ministry of Local Government and Modernization as the client. One report, the Bygg21 report, examines the industry's experience with and considers the current use of development agreements. The second report, the SØA report, considers how infrastructure can be financed more effectively in the future. Last but not least, I reflect on these two models and contribute with a possible solution.