En vurdering av kunnskapsgrunnlaget for naturverdier i konsesjonsprosessen for landbasert vindkraft i Norge, og en vurdering av egnetheten til Natur i Norge (NiN) som verktøy i utredningsprosesser

Abstract

Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er blant de største globale utfordringene i vår tid. En grønnere energimiks er et anerkjent klimatiltak, men til tross for høy klimagevinst kan mange tiltak ha negative virkninger på naturmiljøet (Enríquez-de-Salamanca et al. 2017). I energimeldingen vedtok regjeringen å legge til rette for vindkraftutvikling (Meld. St. 25 (2015 – 2016)), samtidig som stortingsmeldingen for naturmangfold redegjør for Norges rolle for å ivareta biologisk mangfold (Meld. St. 14 (2015-2016)). Arealbruksendringer fremstår som hovedårsaken til tap av biologisk mangfold, og vindkraftutvikling er arealkrevende tiltak som påvirker naturmiljø i varierende omfang og måter (Keehn & Feldman 2018; Kiesecker et al. 2011). Konsesjonsprosessen og rammeverket for vindkraftutvikling skal sikre at et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for naturverdier blir ivaretatt. Hovedhensikten med studien er å vurdere kunnskapsgrunnlaget for naturverdier, og hvordan dette inngår i konsesjonsprosessen. I tillegg er egnetheten til naturtypekartlegging etter NiN som verktøy i utredningsprosessen vurdert. En kvalitativ analyse basert på tre konsesjonsgitte vindkraftverk i Norge danner grunnlaget, og datainnsamlingen består av dybdeintervjuer, gjennomgang av casestudienes sakspapirer, og litteraturstudium.

Resultatene av studien løfter frem betydningen av gode rutiner, rammer, og tidlig medvirkning for å sikre et tilstrekkelig og dekkende kunnskapsgrunnlag. Et kunnskapsgrunnlag kun basert på eksisterende informasjon vil gi et svakt beslutningsgrunnlag. Eksisterende data er av varierende kvalitet og dekning, og det knyttes stor usikkerhet til de faktiske virkningene av vindkraft på naturmiljøet. Behovet for feltundersøkelser understrekes for verifisering av tidligere registreringer, samt ny informasjon for et styrket kunnskapsgrunnlag. Prispress og konkurranse mellom ulike tilbydere i prosessen medfører ressursbegrensninger ved utredningene, som potensielt svekker grundigheten av kunnskapsgrunnlaget. Et svakt kunnskapsgrunnlag synes å kunne påvirke videre prosess negativt, ved krav om kostbare og forsinkende tilleggsutredninger. Bruk av NiN-kartlegging kan øke arbeidsomfanget, men fremstår som et egnet verktøy for å øke detaljgraden i kunnskapsgrunnlaget. Utvikling av grundige veiledere, erfaringsdeling og kursvirksomhet er viktig for å sikre en god implementering av ny metodikk. Videre evaluering av rammeverk og praksis i KU-prosessen, inkludert revisjon av utdaterte veiledere, synes nødvendig. Gode retningslinjer, solide rammeverk og oppfølging for å sikre en god prosess er essensielt for ivaretakelse av naturmiljøet i konsesjonsprosesser.

Climate change and biodiversity loss are among the greatest global challenges of our time. A greener energy mix is a well-recognized adaptation measure, but certain measures may cause harmful effects on the environment (Enríquez-de-Salamanca et al. 2017). The Norwegian plan for energy politics aims to better facilitate wind power development (Meld. St. 25 (2015 – 2016)), while the plan for biodiversity presents Norway’s role in biodiversity conservation (Meld. St. 14 (2015-2016)). Land use change is considered a major concern regarding biodiversity loss, and wind power development is a land-demanding measure which impacts the environment in various ways and degrees (Keehn & Feldman 2018; Kiesecker et al. 2011). The licensing process and policy framework for wind power development serves to ensure that a sufficient knowledge base of environmental values is attained. The main objective of the study is to assess the extent of the knowledge base for environmental values, and how this is included in the licensing process. In addition, the suitability for vegetation mapping with NiN as a tool in the environmental impact assessments is reviewed. A qualitative cross-case analysis of three wind power projects in Norway forms the basis of the study, and the data is collected through semi-structured interviews, and reviews of case studies and literature. The results highlight the importance of thorough routines, policy framework and early participation to ensure an adequate knowledge base. A knowledge base solely based on existing information will form a weak baseline for decisions. Existing data is of varying quality, and considerable uncertainty is seen in association with actual impacts of wind power on the environment. The need for supplementing field studies is emphasized, both for verification of existing data, and contribution of new information to strengthen the knowledge base. Competition amongst stakeholder causes resource constraints in the process of environmental assessments, which potentially reduces the quality of the knowledge base. A poor knowledge base may impact the licensing process, by additional time and resource consuming requirements for further inquiries. The implementation of vegetation mapping with NiN, may require higher resource needs in the process, but overall it appears to be a suitable tool for increasing the degree of detail in the knowledge base. Thorough guidelines, shared experiences and training is important to ensure an effective implementation of a new methodology. Further evaluation of frameworks and practices in the licensing process, including revision of guidelines, seems necessary. Updated guidelines, a solid policy framework and supervision is essential to ensure a good process and properly consider environmental concerns.