Smiths kai : urban sjøpark i Kristiansand : en dynamisk kystfront med opplevelseskvaliteter og økt biologisk mangfold

Abstract

Smiths kai, i Kristiansand sentrum, er et transportknutepunkt i et nytt byutviklingsområde, og har i dag en tradisjonell kaikant. Vi utformer her et viktig kystnært byrom som gir plass til opplevelseskvaliteter og en utvidet kystsone. Prosjektet løfter byens inngangsport, styrker den lokale kulturhistorien og viser muligheter for kaiområdet uten Statens vegvesen sitt forslag om tofeltsvei langs kysten. En rekke kystnære byrom i Norge har et stort utviklingspotensiale, og det utføres i dag transformasjonsprosjekter der industrielle kyst- områder omformes til allmenne utearealer der sjøsiden tilgjengeliggjøres. I denne sammenheng stopper ofte byutviklingen ved kaikanten, i mangel på tverrfaglig samarbeid med bl.a. marinbiologer. Dette medfører ofte nye, bratte fyllinger og rette betongflater i kystsonen, som ikke tilrettelegger for biologisk mangfold. Kaikanten ligger ofte høyt over havoverflaten, noe som hindrer menneskers kontakt med vannet. I tråd med FNs bærekraftmål, nr. 14 Livet under vann og nr. 11. Bærekraftige byer og samfunn, viser prosjekteringsoppgaven fremtidsrettede løsninger. Vi undersøker hvordan Smiths kai kan bli et allment byrom med opplevelseskvaliter, der biologisk mangfold over og under vann styrkes. Vi har i denne sammenheng snakket med fagfolk, og innhentet informasjon om stedlige forhold og faktorer som påvirker det biologiske mangfoldet ved kysten.

Smiths kai in the city center of Kristiansand, is a transport hub in a new urban development area, and has currently a traditional quay edge. We are designing an important coastal, urban area that provides space for experiential qualities and an expanded coastal zone. The project enhances the city’s entrance, local cultural history, and it shows opportunities for the quay area without Statens vegvesens’s proposal of a two-lane road along the coast. A number of coastal urban spaces in Norway have a high development potential, where landscape architects are transforming former industrial coastal areas into public spaces. In this context, urban development often stops at the edge of the quay, in the absence of interdisciplinary cooperation with e.g. marine biologists. This often results in steep fillings and straight concrete surfaces in the coastal zone, which do not facilitate biodiversity. The quay is often located high above sea level, which obstructs the opportunity to interact with water. In line with the UN Sustainability Goals regarding nr. 14 Life under water and nr. 11. Sustainable Cities and Societies, our landscape design shows innovative solutions. We are exploring how Smiths kai can become a public urban space with experiential qualities, where biological diversity above and below water is enhanced. In this context, we have talked to professionals and obtained information on local conditions and factors affecting coastal biodiversity.