"Bærekraftige baksider?" : en bymorfologisk undersøkelse av Kvadraturen i Kristiansand

Abstract

This study takes a look at the spatial consequence of sustainable urban development. Sustainable urban development have both academically and politically focused on creating compact city areas through densification of existing city structures. The theoretical framework of the study is based on the ongoing paradigm shift in urban development - from the sprawled and car-dependent city to a dense and walkable city. This shift requires an increased focus on the spatial connections in a city. Our built surroundings is of great importance to social sustainability in a city. The historical morphological analysis shows that elements added to the city web in the period between 2000-2019 lacks an understanding of the spatial context. This leads to a disorganization in the public space and impair the social sustainability that such a space can provide. The study concludes that all in all it seems like there is lacking an awareness about the relationship between the plinth and how a facade addresses the street.

Denne studien ser på de romlige konsekvensene av bærekraftig byutvikling. Faglig og politisk har bærekraftig byutvikling de siste 30 årene handlet om å skape kompakte bysentra gjennom fortetting av den allerede bygde byen. Det teoretiske rammeverket for studien bygger på det pågående paradigmeskiftet i byutviklingen, fra en spredt og bilbasert by til en nær og gangbar by. Vi behøver derfor en økt bevissthet om romlige sammenhenger i byen. Våre fysiske omgivelser er stor betydning for den sosiale bærekraften i byen. Funn fra den historiske morfologiske analysen viser at elementer tilført byveven i perioden 2000-2019 mangler en forståelse av den romlige konteksten. Dette fører til ´forstyrrelser´ i det offentlig rom og forringer derfor bybruken. Konklusjonen er at det i all hovedsak skyldes en manglende bevissthet om forholdet mellom ´fasadeterskelen´, fasaden og mulige møter med gata.