MRSA-bærerskap : helsepersonells erfaringer

Abstract

Bakgrunn: Antibiotikaresistens beskrives av WHO som en vår tids største trusler mot den globale folkehelsen. MRSA er en del av denne problematikken. Norden og Nederland har hatt en utpreget «seek and destroy» -tilnærming. Retningslinjene er samlet i en nasjonal veileder som er omfattende og kompleks. Det er mange faktorer og mange aktører som kan være involvert samtidig. Det er funnet lite kunnskap om helsepersonells erfaringer i denne konteksten. Målsetningen med denne masteroppgaven er å få bidra til økt kunnskap om hvilke erfaringer helsepersonell i Østfold innehar etter å ha vært involvert i oppfølging av MRSA. Problemstilling: Hvilke erfaringer har helsepersonell fra sin oppfølgning av MRSA-bærere? Metode: Studien er kvalitativ forskningsmetode og datainnsamling har vært gjennom semistrukturert forskningsintervju. Det ble utviklet en temabasert intervjuguide i forkant. Inkluderingskriterier var at man er helsetjenestepersonell. Arbeidssted i Østfold og har hatt erfaring med oppfølging av en eller flere personer med påvist MRSA. Til sammen syv informanter har blitt intervjuet i perioden mars til juni 2019. Analyse har blitt gjort ved bruk av systematisk tekstkondensering (STC). Resultater: Det overgripende tema for de erfaringene som kom frem i studien er Ubalanse. Erfaringene ble videre kategorisert i tre ulike undertemaer; Ubalanse i kunnskap, Ubalanse i samhandling og Ubalanse i praksis. Ubalansen kom til uttrykk ved at informantene erfarte å være uforberedt i møte med MRSA-bæreren. Funn i studien viser stort sprik i forkunnskaper og det ble beskrevet smittefrykt. Det erfares at hvem som lederer oppfølgingen kan variere og at det er mangler i samhandlingen mellom sykehus og kommunene med tanke på å gjøre innhold i veiledere kjent og innarbeidet. Det er også ubalanse i forhold til MRSA-veileder og den praktiske gjennomføringen. Enten ved at retningslinjene ikke gir svar eller ved at de ikke lar seg gjennomføre og det ikke finnes alternativer. Konklusjon: Erfaringene beskriver en ikke optimal oppfølging av MRSA, som kan gi en økt mulighet for smittespredning og økt forekomst av MRSA i samfunnet. På sikt kan det få konsekvenser for folkehelsen.

Background: Antibiotic resistance is described by World health organization (WHO) as one of the greatest threats to global public health of our time. MRSA is part of this problem. The Nordic and the Netherlands have had a distinct "seek and destroy" approach. The national guidelines are comprehensive and complex. Little knowledge has been found about health care professionals ' experiences in this context. The aim of this master's thesis is to contribute to increased knowledge of what experiences healthcare professionals in Østfold have after being involved in the follow-up of MRSA. Research question: What experiences does healthcare professionals have from their followup of MRSA carriers? Method: The study is a qualitative research method and data collection has been through a semi-structured research interview. A theme-based interview guide was developed in advance. Inclusion criteria were; healthcare professional. Workplace in Østfold and have had experience in following up one or more people with proven MRSA. A total of seven informants have been interviewed in the period March to June 2019. Analysis has been done using systematic text condensation (STC). Results: The overall theme of the experiences that emerged in the study is Imbalance. The experiences were further categorized into three different sub-themes; Imbalance in knowledge, Imbalance in interaction and Imbalance in practice. The imbalance was expressed by the informants' as experience of being unprepared to meet with the MRSA carrier. Findings in the study show a large gap in prior knowledge and infectious fear was described. It is learned that who is leading the follow-up can vary and that there are shortcomings in the interaction between hospitals and the municipalities in relation to making content in guideline known and incorporated. There is also imbalance in relation to the MRSA guideline and the practical implementation. Either because the guidelines do not provide answers or because they cannot be implemented and there are no alternatives. Conclusion: The experience describes a not optimal follow-up of MRSA, which can provide an increased spread of MRSA and increased prevalence in society. In the long run, it can have consequences for public health.