Hva kjennetegner norske kommuner som gjør det godt både på kulturindeksen og bostedsattraktivitetsindeksen?

Abstract

Norske kommuner higer etter å være attraktive, og i sin streben etter å tiltrekke seg nye mennesker og frisk kapital benytter ofte norske kommuner seg av en markedsføringsstrategi med utgangspunkt i kulturtilbud. Det er en opplest og vedtatt «sannhet» at norske kommuner med mye kulturtilbud tiltrekker seg nye mennesker.

Forskere fra Telemarksforskning på sin side finner ingen holdepunkter for at kulturtilbud påvirker et steds attraktivitet. Det er altså en aldri så liten uoverensstemmelse mellom kommunenes strategier og forskningen.

Likevel er det jo flere norske kommuner som både er attraktive og som har mye kulturtilbud. Disse kommunene har ikke tidligere blitt funnet frem til eller vært analysert. Knut Vareide ved Telemarkforskning har vært svært behjelpelig i å utføre en regresjonsanalyse som har resultert i en rangering av norske kommuner, der man har krysskoblet kulturindeksen og bostedsattraktivitetsindeksen fra Telemarksforskning. Dette har aldri blitt gjort tidligere og er således en ny rangering av norske kommuner. Det er denne nye rangeringen som har vært oppgavens utgangspunkt.

Basert på den nye rangeringen har jeg valgt meg ut noen norske kommuner – fokuskommuner som jeg har valgt å kalle de– Bø i Telemark, Hamar, Kongsberg og Kristiansand. Målet har vært å identifisere noen fellestrekk og kjennetegn ved de norske kommunene som er «suksesskommuner» når vi samlet ser på kulturtilbud og bostedsattraktivitet.

Jeg har identifisert tre hovedpunkter som er viktig å merke seg; geografisk plassering, utdanningsnivå i befolkningen og variasjon i kulturtilbudet. Dette igjen kan være til stor hjelp for andre kommuner som ønsker å følge opp sine egne strategier, tanker og ideer om en attraktiv kommune med utgangspunkt i kulturtilbudet.

Norwegian municipalities strive to be attractive, meaning attracting new citizens and fresh capital, often displaying or show casing themselves as municipalities that are focusing on cultural activities. There is a general (popular) understanding that having more cultural activities is the key to a attractive municipality or place.

Scientists from Telemarksforskning have on the other hand found no evidence in their research that having a municipality with a lot of cultural activities is the same as having an attractive municipality. Therefore we have a disagreement between the general (popular) understanding and scientific research.

Despite the disagreement, some Norwegian municipalities are indeed attractive and have a lot of cultural activities. These municipalities have not been ranked or analysed before. Knut Vareide, a researcher at Telemarksforskning, has been very helpful in perfoming a regression analysis for this thesis, combining ´kulturindeksen´and ´bostedsattraktivitetsindeksen´ into a new ranking of Norwegian municipalities. This new ranking of the municipalities has been the basis for this thesis.

Based on the new ranking, I have chosen to study some of the municipalities - which I have named “fokuskommuner” - Bø i Telemark, Hamar, Kongsberg and Kristiansand. The goal has been to identify some common features and characteristics in these “successful municipalities” when looking at the attractiveness and amount of cultural activities - combined.

I have identified three main points which are interesting: geographical location, level of education of the citizens in the municipalities and the varation in the cultural activities. Getting knowledge about these three factors could therefore be helpful for other municipalities in their strive to achieve an attractive and culturally rich municipality.